Kategoriarkiv: Alle innlegg

Alle innlegg som publiseres offentlig

Fritt fram for nye ansettelser!

BALLEN LIGGER HOS STORTINGET HVIS ARBEIDET SKAL STANSES

Påtalemyndigheten (ved politiet) har tatt en beslutning som snur opp ned på mye i norsk asylpolitikk. Alle de ureturnerbare som arbeider i Plog AS får fortsette arbeidet uhindret og ustraffet. Hindrene for nye ansettelser er fjernet. Vi forventer nå at skattekortene kommer i løpet av noen måneder, i alle fall før jul!

2017-08-03 Henleggelse fra politiet

Essensen i påtalemyndighetens henleggelse er at «det foreligger rimelig tvil om dagens arbeidsnekt er lovlig».

Resten av forvaltningen står nå fritt til påstå hva de vil om politikk og lovlighet og konsekvenser. Det er de frie til, men det utgjør ikke noen forskjell. Påtalemyndigheten, ledet av riksadvokat Tor Aksel Busch, har bestemt at arbeidsforholdene verken skal stanses eller straffes. For å sikre at påtalemyndigheten kun ser til det juridiske, og ikke hensynstar folkeopinion eller politisk retorikk, er den ikke underlagt politisk styring. Den er fri, akkurat som domstolene. Regjeringen kan ikke gjøre noe med det. Stortinget kan kun påvirke det gjennom lovendringer, sannsynligvis må da både grunnlov og menneskerettslover endres.

En eventuell framtidig lovendring vil ikke ha tilbakevirkende kraft, så noen straff blir det heller ikke snakk om.

HENLAGT «PÅ TROSS AV» BEVISETS STILLING

Det foreligger ikke tvil om sakens realiteter: Plog AS ansetter ureturnerbare asylsøkere!

Når politiet henlegger «på tross av» bevisets stilling, skyldes det ikke tvil om sakens faktiske forhold. Det bekrefter også politijurist Ketil Remman. Tvilen handler om den juridiske anvendelse av lovverket. Skal den tradisjonelle lovtolkningen av utlendingslov skal gis høyere rang enn grunnlov og menneskerettslov? Politiet finner det vanskelig å føre bevis for det overfor domstolene. Derfor bruker de formuleringen «på grunn av bevisets stilling».

Et par dokumenter som belyser sakens faktiske forhold finner du her:

2015-07-15 Brev til Politiet

2016-12-22 Forhåndsvarsel om utvisning _ anonym2

Videre er politiet kjent med at ansatte fra Plog AS har hatt besøk av arbeidstilsynet mens de er på jobb, samt masse informasjon om ansettelser og omsetning og lønnsutbetalinger fra Plog AS underveis i etterforskningen. De månedlige lønnsutbetalingene fra Plog er seks-sifrede, og rapporteres til politiet fortløpende.

NESTE STEG

Det neste steg er selvsagt nå at forvaltningen må redegjøre for sine juridiske vurderinger omkring grunnlov og menneskerettslov, siden disse tydeligvis avviker fra påtalemyndighetens beslutning. Hittil har alle henvendelser om innsyn i disse blitt avfeid og oversett av myndighetene. Nå gleder vi oss til de interne juridiske vurderingene legges fram i lyset!

Skattetrekket fra 2015 og 2016 er overført til skattevesenet!

Hurra! Vi har fått brev om at skattevesenet ønsker pengene overført til seg. Tidligere har de bare sagt at det må settes til side i påvente av en rettssak. Plog AS har i dag 18. april sendt skattetrekket for 2015 og 2016 til Skatt Vest. Det er en lettelse!

Kanskje skattevesenets tålmodighet overfor politiet nå er slutt, og at de organiserer seg for å håndtere situasjonen utenomrettslig. I så fall er det ikke bare norsk lov som sier at alle skattytere skal gis skattekort, men også alle praktiske hensyn tilsier det samme. Uten en snarlig stevning fra politiet, tror jeg nå på skattekort inneværende år!

Fortsatt ingen respons fra myndighetene

Det har blitt en vane for myndighetene å ikke svare på spørsmål eller reagere på våre meldinger om stadig nye ansettelser. Derfor sendte vi en epost til høyeste nivå i både påtaleforvaltningen og utlendingsforvaltningen med beskjed om ansettelse nummer 8 som ble foretatt i desember. Kopi ble sendt til underliggende organer og saksbehandlere i disse. Da svar ikke gis innen fristen denne gang heller, anser Plog AS seg for å være løst fra en eventuell meldeplikt om nye fremtidige ansettelser.

2016-12-22 Melding om ansettelse nr 8

Renvasking

Straffeprosesslovens § 241:

En mistenkt som det pågår etterforsking mot, kan hos retten begjære foretatt rettergangsskritt til avkreftelse av mistanken. Det samme gjelder når etterforskingen er innstilt på grunn av bevisets stilling.

Retten plikter å ta begjæringen til følge, hvis ikke det begjærte rettergangsskritt må anses uegnet til å avkrefte mistanken.

2016-07-06 Brev til Stavanger tingrett

2016-07-29 Svar fra Stavanger tingrett

2016-08-18 Brev til Statsadvokaten

2016-08-18 Brev til Stavanger tingrett

Disse brev er et forsøk på å hevde min rett til adgang til domstolene for å forsvare meg mot de beskyldninger Politiet har framsatt om at ansettelsene er ulovlige. Jeg ringte sorenskriveren på mandag for å høre om Politiets uttalelse til Tingretten gjør at jeg nå er renvasket for å ha gjort noe ulovlig. Han nølte litt, men bekreftet at det utfra Politiets svar ikke foreligger mistanker mot meg eller mot Plog AS.  Likevel føler jeg at jeg ikke er helt renvasket ennå, og velger derfor sende brev til Statsadvokaten som er Politiets overordnede i påtalesaker. Det bør være enkelt for dem å si om det fortsatt foreligger mistanke, eller om saken er henlagt som intet straffbart forhold. Tingretten får kopi.

Dette er en vanskelig sak for forvaltningen. Utfallet er åpent. Det er derfor forståelig at en skikkelig behandling av kompliserte spørsmål kan ta tid. Men ville det vært like enkelt å bruke så mye tid på alle ledd  i saksbehandlingen dersom de tusener mennesker dette gjelder satt i samme bygget som saksbehandlerne?

Tanker om påtalemyndighet, justisdepartement, storting og høyesterett

Denne saken illustrerer med all tydelighet hvor viktig det er med god kvalitet i lovarbeidet. Når det oppstår uklarheter omkring lovgivningen vil det alltid være noen «uskyldige» som må ta belastningen med å få avklart det som er uklart. I denne saken virker det som om disse «uskyldige» ser ut til å bli Plog AS, ansatte i Plog AS og påtalemyndigheten med Riksadvokaten som øverste leder.

Påtalemyndigheten har nå det dilemma at de risikerer å selv bli dømt for brudd på Grunnloven §110 dersom de utfører den gjerning straffeprosessloven og utlendingsloven pålegger dem.

Og tilsvarende har Plog AS og våre ansatte i ett års tid hatt dilemmaet at det ikke er gitt åpning for avklaring hos domstolene, uten at vi først er villige til å risikere å bli dømt for brudd på utlendingsloven.

Så langt jeg kan forstå så er det Stortinget som plikter å vedta lover med høy kvalitet.  For å oppnå dette har Stortinget etter min kunnskap to viktige instrumenter:

Justisdepartementets lovavdeling har som dedikert oppgave å sikre kvalitet i lovgivningen. De burde nok gjort det grunnlovsmessige til et viktig tema i lovforarbeidet til utlendingsloven, men det ble dessverre ikke gjort.

Høyesterett som ikke bare har en dømmende funksjon, men også en rådgivende funksjon overfor Stortinget. Det er sjelden praksis at Stortinget benytter seg av denne muligheten. Det ble heller ikke benyttet som del av forarbeidet med utlendingsloven.

Slik saken har utviklet seg vil kanskje det riktigste være at saken sendes tilbake til våre folkevalgte politikere. Da kan Justisdepartementet få anledning til å avklare de springende punkter før Stortinget vedtar mer konsistente lover. Dersom noen skulle være uenige i en slik avgjørelse kan de bare ta ut en stevning selv. Det burde uansett være unødvendig at norske borgere og norske statsansatte nærmest tvinges til å måtte risikere dom, straff og fengsel som en konsekvens av manglende kvalitet i lovverket.

Dette er de dilemmaene undertegnede har kjent på kroppen siste år, og som nå også påtalemyndigheten står overfor. Vi venter med spenning på hva riksadvokatens beslutning blir. For oss i Plog AS er det ikke viktig om veien frem til en beslutning i domstolene går via det ene løpet eller det andre. Det viktige i saken er at både det menneskerettslige og det grunnlovsmessige blir grundig vurdert og gis en avklaring i den riktige instans, nemlig hos en domstol.

Statsadvokaten

I straffeprosessloven og påtaleforskriften finner jeg en rekke bestemmelser som skal sikre retten til en rettferdig rettergang. Av hensyn til lov og orden foreligger en etterforskningsplikt for ulovlige forhold. Dersom det er ressursmangel på ett nivå, skal straffesaken bringes oppover i systemet fra politiet, til statsadvokatene og om nødvendig til riksadvokaten.

Da det kan virke som Politiet ikke har fulgt påtaleinstruksen §7-2 i denne saken og på eget initativ sendt saken oppover, skriver jeg en epost til statsadvokaten i Rogaland for å se om det kan gi litt fortgang.

2016-07-07 – Epost til statsadvokaten

Politiet har for øvrig i ett års tid gitt varierende grunner for hvorfor påtale ikke gjøres:

  • ressursmangel (i brev til Plog AS)
  • det foreligger ikke allmenne hensyn (i brev til Plog AS)
  • politiet gjør ikke etterforskning i prinsipielle saker (Vårt Land 5.7.2016)
  • formålet med Plog AS er å drive politikk (Vårt Land 5.7.2016)

Ved ressursmangel skal saken bringes oppover i systemet til det nivå som har nok ressurser. Fra Politi, til statsadvokat og videre til riksadvokat. Ref. påtaleinstruksen § 7-2 første ledd. Hvis Politiets argument er riktig er det altså ikke en lokal ressursmangel i Rogaland, men en nasjonal ressursmangel som gjør at det er for krevende å anmelde Plog AS. La oss håpe tilstrekkelige ressurser kan bevilges på statsbudsjettet for 2017.

Det foreligger ikke allmenne hensyn som tilsier at Norge må nekte dem arbeide. Se 2015-10-17 Internt notat om allmenne forhold. Videre er samlet strafferamme på 3 år for brudd på utlendingslovens §108 og straffelovens §164. I lys av straffeprosesslovens §62 a annet ledd, er mangel på allmenne hensyn ikke et argument for la saken ligge.

Jeg finner ikke juridisk grunnlag for at prinsipielle saker ikke skal etterforskes. Sunn fornuft tilsier det motsatte.

Formålet med Plog AS er ikke å drive med politikk. Formålet er registrert i foretaksregisteret. Undertegnede har derimot vært bevisst at folkeopinionen i Norge er slik at politisk arbeide virker nytteløst. Derfor har jeg valgt en juridisk, og ikke en politisk, tilnærming til saken. Dersom jeg ønsket endre norsk lovgivning må det gjøres gjennom politisk arbeide. Jeg ønsker kun bidra til at norsk lovgivning respekteres av forvaltningen. Basert på denne misforståelse om formålet med Plog AS, trekker videre Politiet en konklusjon om at selskapets formål påvirker hvorvidt forholdet skal etterforskes. Jeg finner ikke juridisk grunnlag for det.

Det er riksadvokaten som setter retningslinjene for de prioriteringene påtalemeyndigheten skal gjøre: Retningslinjene sier:

«Riksadvokaten understreker betydningen av en aktiv og målrettet innsats mot kriminalitet som rammer arbeidslivet. Det skal i 2016 rettes større oppmerksomhet mot ulovlig bruk av utenlandsk arbeidskraft»

Jeg finner det derfor berettiget å spørre:

  • Kan det tenkes at det finnes andre grunner enn de nevnte til at påtalemyndighetene lar saken ligge?
  • Hva er det forvaltningen vet, som gjør det så viktig å hindre domstolene å gjøre jobben sin?
  • Kan det ha noe med grunnlovens forbud mot «åpenbar og bevisst» motarbeiding å gjøre?
  • Er påtalemyndighetene i så fall habile i denne saken?
  • Eller vil det faktum at de selv er «part i saken» kunne påvirke deres objektivitet i etterforskningen og i prioriteringen? (Straffeprosesslovens §55, fjerde ledd)

PBOK.no åpner!

I 2013 ble jeg oppmerksom på at myndighetenes praksis virker å avvike fra Grunnlov og Menneskerettslov. I svar fra justisdepartementet omskriver de grunnlovens ordlyd fra «ethvert arbeidsdyktig menneske» til «landets borgere».  Hvorfor?

I 2014 oppsøker jeg Stavanger Tingrett og får hjelp til å ta ut stevning av myndighetene i sakens anledning. Stevningen blir avvist av domstolene. En av grunnene er min manglende juridiske interesse i saken, samt mangler ved den stevningen Tingretten selv hjalp meg utforme.

I 2015 ansetter jeg den første ikke-returnerbare asylsøkeren. Skatt Vest vil ikke fortelle hvordan vi kan betale skatt uten skattekort. Politiet vil ikke anmelde, fordi det ikke foreligger allmenne hensyn som krever påtale.

I 2016 har jeg 4 ansatte på laget, 2 medieoppslag bak meg, og åpner den nettbaserte bruktbokhandelen www.PBOK.no. Myndighetene virker å ha noe å skjule siden de ikke svarer på spørsmål, ei heller vil anmelde. Men så lenge konseptet er bærekraftig, arbeider tiden for oss, og presset på myndighetene øker dag for dag.

Det blir tydeligere og tydeligere at myndighetene frykter utfallet av domstolsbehandlingen, og er villige til å strekke seg svært langt for å forhindre slik behandling. Spørsmålet er hvor langt dette kan gå før noen inne i systemet tar Grunnnlov og Menneskerettslov på alvor, og faktisk utsteder arbeidstillatelse eller skattekort. Det er neppe særlig karrierefremmende. Men det er i alle fall ikke ulovlig, slik dagens arbeidsnekt sannsynligvis er.

 

En gledens dag

For et år siden flyttet den første dyktige i Plog AS ut av mottak.

I dag har jeg vært på tur til Jørpeland og hjulpet den andre dyktige også med å flytte ut av mottak. Hun sparer dermed samfunnet ikke bare for dagpengene på 21.360 pr. år som visstnok skulle dekke mat, klær, medisiner buss osv. I tillegg sparer hun også UDI for en mottaksplass til omkring 138 000 pr. år.

2016-04-07 Avreisemelding Ans2

Men det mest gledelige med å kunne stå på egne ben handler selvsagt ikke om penger. Dette handler om verdighet, selvfølelse, håp, integrering, mulighet for utvikling, sosial anerkjennelse, å få lov til å yte.

Kanskje det er på tide at myndighetene våre igjen begynner å forholde seg til realiteter og igjen henter frem evalueringen fra 2011. Husker de konklusjonen i den?

Ref GEN2 UDI – Asylsøkeres rett til å ta arbeid

«Videre er det lite som tilsier at variasjoner i asylsøkertilstrømmingen påvirkes av innstrammingen i dokumentasjonskravet. Det er to faktorer kan nevnes i den forbindelse. For det første kjenner ikke asylsøkere som vurderer Norge som asylland til tiltaket. For det andre er innstrammingen ansett som en uvesentlig ”avskrekkingsfaktor” sammenlignet med andre ”push”- og ”pull”-faktorer. Verken asylsøkere eller deres nettverkskontakter i Norge vektlegger rett til arbeid i asylsøkerfasen som en viktig faktor i sine migrasjonsvurderinger. Asylsøkere er primært opptatt av muligheten til å oppnå trygghet og få opphold og av langsiktige integreringsmuligheter i mottakerlandet. Oppfatningen av disse forholdene overskygger kortsiktige begrensninger i rett til arbeid i asylsøkerfasen. «

Den fjerde dyktige

Den første dyktige ble ansatt i juni 2015. Hun arbeider med å etablere Pbok.no

Den andre dyktige i desember 2015. Hun arbeider også med å etablere Pbok.no

Den tredje dyktige ble ansatt i januar 2016. Hun er utleid til tredjepart et sted i Sogn og Fjordane.

Den fjerde dyktige ble ansatt i mars 2016. Han er utleid til tredjepart et sted i Buskerud.

2016-03-10 Brev til Politi og Skattevesen Ans4 Anonymisert

Som bemanningsselskap har nå Plog AS etablert en bærekraftig forretningsmodell som kan skaleres opp. Hvem ønsker å bli den neste ansatte i Plog AS? Hvilke andre selskaper ønsker følge Plog sitt eksempel og bidra til at verdigheten til de lengeværende gjenopprettes?

Verken arbeidsgiver eller arbeidstakere har så langt fått anledning til å betale skatt og avgifter. Er det svart arbeid? Nei, det er helt hvitt. Alt skjer i full åpenhet. Vi har ingen hemmeligheter for myndighetene. Anonymiseringen du ser på denne nettsiden er kun for å beskytte de ansatte overfor media/offentligheten, og ikke overfor skatte- eller justismyndigheter.

Hvorfor anmeldes ikke Plog AS slik utlendingslovens §108 krever? Kan det tenkes at skatte- og justismyndigheter er litt utrygge på om de selv følger loven? I så fall plikter de å sørge for å endre praksis umiddelbart slik at det ikke er tvil lengre. Ønsker myndighetene (mot formodning) å drive sin forvaltning i gråsonen av norsk lovverk, er det domstolene sin rolle å belyse denne gråsonen.

Demokrati

Politiet svarer med at de kan ikke finne de 2 brev jeg purrer på. Jeg registrerer at heller ikke mitt tredje brev, purringen, ble besvart før den ble sendt rekommandert. Jeg tenker med skrekk på hvordan det ville være å stå for retten og bli møtt med påstander om at jeg hadde gjort ansettelsene i det skjulte, uten å informere politiet.

Ville retten da festet lit til min forklaring om at brevene var sendt, eller ville de stole mer på de dresskledde juristene med viktige jobber i Justisdepartementet?

Dette var en skikkelig utrivelig kalddusj fra den etat som vi vanligvis kaller «lovens lange arm». Det kan virke som om noen i forvaltningen har startet en sverte-kampanje mot meg, for på den måten å styrke sin egen sak. Takk Gud, for at jeg sendte den siste purringen rekommandert!

Det er også litt mistenkelig at Politiet ikke viser interesse for de forsvunne brevene, men «anser seg ferdig med korrespondanse med meg» uten videre, og helt uten interesse for hva innholdet i brevene kunne ha vært.  Det at de ikke kjenner innholdet, forhindrer dem heller ikke i å besvare dem ved å «lukke fremtidig korrrespondanse». Helt uten en gang å vite hvem avsenderne var. Det var ikke bare mitt selskap, men også mine ansatte nr. 2 og nr. 3. Jeg tror fortsatt ikke disse avsenderne har fått svar på sin henvendelse. Jeg ringer inn til politiadvokat Christine Kleppa og sørger for at hun vet om de 4 ansettelsene i Plog AS. Samtalen blir tapet. De «forsvunne» brevene ettersender jeg med epost, slik at Politiet kan svare avsenderne av dem på en skikkelig måte.

2016-06-19 Svar fra Politiet

Demokrati, åpenhet, trygghet, rettssikkerhet, omsorg for enkeltmennesker, maktfordeling.

Diktatur, hemmelighold, frykt, undertrykkelse, den sterkestes rett, manglende rettsvern.

I Norge har vi heldigvis et demokrati. Offentlighetslov. Forvaltningslov. Menneskerettigheter. Trygghet.

På tide med en liten purring til Politiet på våre tidligere ubesvarte brev.

2016-04-01 Brev til Politiet Plog