Statsadvokaten

I straffeprosessloven og påtaleforskriften finner jeg en rekke bestemmelser som skal sikre retten til en rettferdig rettergang. Av hensyn til lov og orden foreligger en etterforskningsplikt for ulovlige forhold. Dersom det er ressursmangel på ett nivå, skal straffesaken bringes oppover i systemet fra politiet, til statsadvokatene og om nødvendig til riksadvokaten.

Da det kan virke som Politiet ikke har fulgt påtaleinstruksen §7-2 i denne saken og på eget initativ sendt saken oppover, skriver jeg en epost til statsadvokaten i Rogaland for å se om det kan gi litt fortgang.

2016-07-07 – Epost til statsadvokaten

Politiet har for øvrig i ett års tid gitt varierende grunner for hvorfor påtale ikke gjøres:

• ressursmangel (i brev til Plog AS)
• det foreligger ikke allmenne hensyn (i brev til Plog AS)
• politiet gjør ikke etterforskning i prinsipielle saker (Vårt Land 5.7.2016)
• formålet med Plog AS er å drive politikk (Vårt Land 5.7.2016)

Ved ressursmangel skal saken bringes oppover i systemet til det nivå som har nok ressurser. Fra Politi, til statsadvokat og videre til riksadvokat. Ref. påtaleinstruksen § 7-2 første ledd. Hvis Politiets argument er riktig er det altså ikke en lokal ressursmangel i Rogaland, men en nasjonal ressursmangel som gjør at det er for krevende å anmelde Plog AS. La oss håpe tilstrekkelige ressurser kan bevilges på statsbudsjettet for 2017.

Det foreligger ikke allmenne hensyn som tilsier at Norge må nekte dem arbeide. Se 2015-10-17 Internt notat om allmenne forhold. Videre er samlet strafferamme på 3 år for brudd på utlendingslovens §108 og straffelovens §164. I lys av straffeprosesslovens §62 a annet ledd, er mangel på allmenne hensyn ikke et argument for la saken ligge.

Jeg finner ikke juridisk grunnlag for at prinsipielle saker ikke skal etterforskes. Sunn fornuft tilsier det motsatte.

Formålet med Plog AS er ikke å drive med politikk. Formålet er registrert i foretaksregisteret. Undertegnede har derimot vært bevisst at folkeopinionen i Norge er slik at politisk arbeide virker nytteløst. Derfor har jeg valgt en juridisk, og ikke en politisk, tilnærming til saken. Dersom jeg ønsket endre norsk lovgivning må det gjøres gjennom politisk arbeide. Jeg ønsker kun bidra til at norsk lovgivning respekteres av forvaltningen. Basert på denne misforståelse om formålet med Plog AS, trekker videre Politiet en konklusjon om at selskapets formål påvirker hvorvidt forholdet skal etterforskes. Jeg finner ikke juridisk grunnlag for det.

Det er riksadvokaten som setter retningslinjene for de prioriteringene påtalemeyndigheten skal gjøre: Retningslinjene sier:

«Riksadvokaten understreker betydningen av en aktiv og målrettet innsats mot kriminalitet som rammer arbeidslivet. Det skal i 2016 rettes større oppmerksomhet mot ulovlig bruk av utenlandsk arbeidskraft»

Jeg finner det derfor berettiget å spørre:

• Kan det tenkes at det finnes andre grunner enn de nevnte til at påtalemyndighetene lar saken ligge?
• Hva er det forvaltningen vet, som gjør det så viktig å hindre domstolene å gjøre jobben sin?
• Kan det ha noe med grunnlovens forbud mot «åpenbar og bevisst» motarbeiding å gjøre?
• Er påtalemyndighetene i så fall habile i denne saken?
• Eller vil det faktum at de selv er «part i saken» kunne påvirke deres objektivitet i etterforskningen og i prioriteringen? (Straffeprosesslovens §55, fjerde ledd)