Siden om Plog2 er for en periode flyttet mens ankesaken til Saber får hovedfokus!
Ankesaken fra Saber Sahrai er berammet i Gulating lagmannsrett 02.12.2021. Ankesaken handler om de grunnleggende menneskerettigheter, om grunnloven som ikke bare er en programerklæring, og om en kriminaliseringsprosess omkring 2011/2012 som kanskje ikke var forankret hos lovgiver.
Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring.
Konvensjonspartene anerkjenner retten til arbeid, som omfatter mulighet for enhver til å tjene sitt levebrød ved arbeid som han fritt har valgt eller godtatt; og skal treffe de nødvendige tiltak for å trygge denne rettighet.
I tillegg er det framsatt mistanker om at kriminaliseringen som ble foretatt i 2011 var et forsøk fra skatteetaten på å skjule egne skattefeil som finansminister Jan Tore Sanner beskrev så tydelig til Stortinget.
SAKENS VIKTIGHET
Påtalemyndigheten bærer bevisbyrden
Aktor må begrunne at arbeidet faktisk var blitt kriminalisert før den første straffeforfølgning i 2011/2012 og overbevise retten om dette.
Justisdepartementet forklarte at verken stortinget eller justisdepartementet var involvert i kriminaliseringsprosessen. Dette strider med den opplysning som politiadvokat Øystein Paulsen gav til Stavanger Aftenblad 27.09.2011:
“Politiet har fått ekstra midler for å følge opp at offentlige og private virksomheter tilpasser seg det nye lovverket, slik at utlendinger som har fått endelig avslag på opphold i Norge ikke fortsetter å jobbe.”
I stedet for selv å ta ansvar for kriminaliseringen omkring 2011, toer justisdepartementet nå sine hender og spekulerer i om kriminaliseringen muligens har hatt sammenheng med skattekortpraksisen:
De endringer i situasjonen det her siktes til har antakelig sammenheng med at det skjedde en endring i praksis med utdeling av skattekort til personer som ikke hadde oppholdstillatelse.
Justisministerens svar styrker våre mistanker om uhederlige motiver ved kriminaliseringen omkring 2011:
* Hvorfor skulle skatteetaten ta et eventuelt innvandringsregulerende initiativ?
* Hva var skatteetatens bakenforliggende motiver for initiativet overfor påtalemyndigheten?
* Var virkelig ikke justisminister Grete Faremo og arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm involvert i en så alvorlig beslutning?
* Hvorfor ble ikke stortinget involvert?
Riksadvokaten selv hevder embetet ikke hadde ikke noen rolle i kriminaliseringsprosessen omkring 2011.
Skattedirektoratet, statsadvokaten og politiet fremstår dermed som de sentrale aktører i kriminaliseringsprosessen. Vi har derfor krevd innsyn i de sentrale dokumenter som kan avklare deres rolle.
Basert på svarene og aktors bevisførsel skal dommerne vurdere om det foreligger tvil om straffbarheten. Eventuell tvil skal komme tiltalte til gode.
Mangler i de foreliggende dommer
Den dommen som har brukt mest plass på grunnlovsspørsmålet er dommen fra Oslo Tingrett mot Plog/Viste. Kriminaliseringsprosessen i 2011/2012 som skjedde uten lovendring ble ikke belyst. Straffeskyld ble i all hovedsak begrunnet med stråmannsargumentet om at bestemmelsen er en programerklæring, noe alle parter hele tiden har vært enige om.
Sakens første behandling i lagmannsrett
Ikke i noen andre straffesaker eller rettsrunder har det viktige hovedspørsmålet blitt behandlet i en lagmannsrett. En viktig milepæl er nådd.
Jussen er høyst uklar
Et eksempel på saklig vurdering av de foreliggende rettskilder er JUS399 som er mye grundigere enn tingrettens vurderinger, og som konkluderer motsatt.
Høyesterett ønsker saken behandlet
Lagmannsretten avviste anken 11.01.2021, men ble overprøvet av høyesterett 04.03.2021
EMD – Den Europeiske MenneskerettsDomstol
EMD avviste klagesaken fra Plog/Viste 18.02.2021 fordi vi ikke var direkte berørt av de foreliggende brudd på konvensjonen. Saber Sahrai er derimot direkte offer for konvensjonsbruddene, og den framtidige klagesak fra ham kan ikke avvises av EMD på samme grunnlag.
MOTVILJEN MOT Å LA GULATING BEHANDLE ANKEN
Saber har fulgt utreisepikten, men blir nå pålagt å bryte den ved å møte i Stavanger
Han forlot Norge sommeren 2021 og har søkt beskyttelse i Skottland. Han bor i Glasgow. Der er det høye smittetall for tiden og innreise til Norge utløser 10 dagers karanteneplikt som gjør at han uansett ikke kan møte fysisk i retten. Ved å kreve fysiske oppmøte så sent som 23.11.2021, forsøkte politiet utsette lagmannsrettens behandling. De oppkonstruerte samtidig et behov for tolk, noe Saber ikke hadde behov for verken under politiavhøret eller tingrettsbehandlingen. Det er et skittent spill. Saber vet ikke sin arme råd, og er altså frarøvet sin rettssikkerhet fordi han fulgte utreiseplikten myndighetene påla ham.
La oss derfor se litt på historikken over hvordan de ulike aktørene har opptrådt for å motvirke at saken mot Saber skal følge de ryddige og tillitvekkende prosesser som vi har bedt om. Vi håper oversikten motiverer aktørene til mer redelig oppførsel framover.
MOTKREFTENE
Grunnlovens § 89.
“I saker som reises for domstolene, har domstolene rett og plikt til å prøve om det strider mot Grunnloven å anvende en lovbestemmelse, og om det strider mot Grunnloven eller landets lover å anvende andre beslutninger truffet under utøving av offentlig myndighet.“
Manglende access to court
Tross GRL § 89 gav Gulating lagmannsrett likevel ikke “access to court” i grunnlovsåret 2014
I stevningen av justisdepartementet 25.03.2014 skrev jeg:
Dersom jeg ikke gis mulighet til å få avklart rettsreglene ved å ta ut stevning, er jeg likevel fast i mitt forsett på at saken skal prøves for domstolene. I så fall ser jeg meg tvunget til å ansette en ikke-returnerbar asylsøker, i håp om på den måten å få saken avgjort av rette instans.
Hvorpå tingretten 28.04.2014 skamløst avviste stevningen som følger:
Han forstås førøvrig ikke selv å ville ansette asylsøkere eller ikke-returnerbare asylsøkere som oppholder seg i riket.
Retten er etter en samlet vurdering av søksmålssituasjonen kommet til at saksøkeren heller ikke står i en slik posisjon til de krav som omfattes av påstanden punkt 5, at han kan sees å ha et reelt behov for å oppnå dom for statens plikter opp mot Grunnlovens § 110.
Gulating lagmannsrett opprettholdt den skamløse uretten i sin kjennelse 05.09.2014:
Dette er lagmannsretten enig i….
Lagmannsretten slutter seg derfor til tingrettens premisser…
Påtalemyndigheten ville ikke ta imot anmeldelser
De innsendte anmeldelser i 2015/2016 anså politiet for å være “informasjonsskriv“, og ble ikke besvart tross purringer. Flere av dem forsvant på uforklarlig vis i posten. Politidirektoratet har en klage på dette til behandling.
Påtalemyndigheten henla straffesaken
Straffesaken mot Plog AS ble henlagt 03.08.2017 grunnet tvil om jussen. I ettertid har politiet snakket usant om årsaken til henleggelsen.
UDI ville ikke anmelde
UDI var tause etter kronikken i Aftenposten 20.11.2017.
Vi sendte epost til UDI 29.09.2018 vedlagt Saber Sahrai sin signerte arbeidskontrakt og med henvisning til utlendingslovens §108. Dette var i god tid før Saber startet arbeidet. UDI ville ikke anmelde.
Politiet i Oslo ville ikke innlemme Saber Sahrai i siktelsen mot Plog AS
Viste ba om samlet straffesaksbehandling i politiavhøret 09.11.2018:
“Viste: Så har jeg en kommentar til til siktelsen. Jeg har sendt en liste til UDI med navnene på mer enn 50 ansatte, og jeg synes det er litt rart at ikke en siktelse vil gjelde alle de ansatte. Hvorfor dere har gjort et selektivt utvalg av de av mine ansatte som kanskje stiller saken i det dårligste lys hos domstolene. Det naturlige her ville vært at en siktelse som omfatter de arbeidsforholdene jeg har dokumentert overfor myndighetene.”
Forsvarer ba 01.02.2019 om at samtlige ansettelsesforhold skulle behandles på samme måte. Politiet ville ikke.
Politiet i Stavanger avdekket at Saber Sahrai arbeider for Plog AS
Betrygget av politiets henleggelse og den fullstendige åpenhet omkring ansettelsen lot Saber seg avbilde i avisen mens han var på jobb. Politiet så bildet i avisen. 27.02.2019 dro politiet hjem til ham i Kilenotveien 5D hvor de visste at han bodde, og startet spaning på ham. Etter lang venting, kom Saber ut. Politiet fulgte etter bussen inn til jobben, hvor de tok ham på fersk gjerning.
Etterpå dro politiet hjem til ham og tok beslag i alle pengene han hadde tjent de siste måneder. Dette var kontanter, da Saber ikke får bankkonto. Saber ble tatt med til politistasjonen og etterpå satt rett på gaten. Han sto helt på bar bakke uten penger til buss hjem, uten penger til mat og nå også uten jobb. Da politiet samtidig brøt loven og ikke opplyste ham om sine rettigheter, måtte Plog AS kjøpe litt advokathjelp til ham.
Politiet i Oslo ville ikke innlemme Saber Sahrai i siktelsen mot Plog AS
Etterforsker gjennomgikk filbeslaget fra Plog AS 25.03.2019:
“I mappen “Avtaler” er det 833 filer/elementer. Mappen består av arbeidskontrakter til utlendinger samt tilbud om arbeid. Per arbeider er det fra 2-3 dokumenter på samme kontrakt. En kontrakt i word-format, en i PDF format og en kontrakt som utlendingen selv har signert. Det er ikke alle kontraktene som utlendingen har signert på. Da vil dere bare
foreligge to. Da jeg gikk igjennom hvor mange utlendinger som har fått arbeidskontrakt med Plog AS og siktede, så kom jeg frem til at det var 124 forskjellige personer.“
Sammen med den signerte arbeidskontrakten lå også tjenesteavtalen i denne filmappen. Filnavnene var selvforklarende “2018-04-04 Signert arbeidskontrakt Saber Sarhai.pdf” og “2018-04-04 Tilbud Deja Vu Delikatesse AS Saber Sahrai.pdf”, og fulgte samme mal som alle andre slike avtaler.
Oslo-politiet fant på dette tidspunkt, etter spaningen på Saber, ingen grunn til å innlemme arbeidsforholdet i siktelsen eller tiltalen mot Plog/Viste. De fryktet nok at saken skulle behandles i Stavanger der saken naturlig hørte hjemme. Også denne gang lyktes politiet med sine uhederlige motiver.
Oslo tingrett unnlot å besvare de spørsmål som ble reist
Med god hjelp fra aktor bygget dommeren i stedet opp en stråmannsargumentasjon som var lett å angripe. Konsekvensen var at våre argumenter ikke ble hørt og ikke besvart i dommen.
Politiet ville ikke straffe Plog AS, men angrep som vanlig svakeste ledd
Plog AS ble anmeldt 11.02.2020 for ansettelsen av Saber Sahrai, men politiet henla straffesaken 01.06.2020 og statsadvokaten opprettholdt henleggelsen 22.06.2020. Også i denne saken valgte påtalemyndigheten utelukkende å angripe svakeste ledd. Dette i strid med lovgivers intensjon som har vært at arbeidsgiverne skulle stanses, jf. utlendingslovens § 108 siste ledd.
Stavanger Tingrett svarte ikke på de spørsmål som ble reist til Sabers forsvar
Forsvaret handlet om næringsfriheten og diskrimineringsforbudet, samt Sabers aktsomhet. Likevel fortsetter Stavanger Tingrett videreføre stråmannsargumentasjonen om programerklæringen. Derfor anken av 10.12.2020.
Stavanger tingrett nektet Viste å avgi en fri forklaring i retten
Det førte til en klage på dommeren 23.01.2021