Forsiden

Arne Viste har siden 2015 gjennom selskapene Plog AS og Plog2 AS kjempet for en juridisk avklaring av om næringsfriheten i Norge er beskyttet av grunnloven.

HISTORIKK NÆRINGSFRIHETEN

Næringsfriheten ble grunnlovsbeskyttet allerede i 1814. Paragraf 101 var grunnlaget for den påfølgende handelsloven og håndverksloven. Disse lovene utgjør det viktigste grunnlaget for likestilling mellom kvinner og menn i Norge. Næringsfriheten er fundamentet ikke bare for arbeidslinja men også for det liberale arbeidsmarkedet.

Sommeren 1940 brøt likevel nazistene med bestemmelsen, da de nedla yrkesforbud for jødiske leger og advokater. Beslutningen er ikke sporbar, bare de alvorlige konsekvensene.

Som moteraksjon fikk vi i 1954 inn § 110 i grunnloven som ikke bare styrket næringsfriheten, men som i tillegg inneholdt en programforpliktelse til aktiv handling for å hjelpe folk i arbeid.

Næringsfriheten er definert som en klar menneskerettighet, og ikke en borgerrettighet. Den omfatter derfor alle mennesker med varig opphold i Norge. Også ureturnerbare asylsøkere som er under norsk jurisdiksjon og skal behandles etter norsk lov i likhet med deg og meg.

19. februar 2003 fattet likevel UDI en beslutning om å bryte med hovedregelen om næringsfrihet i Norge, og innførte sin egen hovedregel om at arbeidstillatelse ikke skal gis ureturnerbare asylsøkere. I likhet med det som skjedde i 1940 er heller ikke denne beslutningen sporbar, bare de alvorlige konsekvensene. UDI synes å ha slettet de tilhørende dokumenter.

Likevel fortsatte de ureturnerbare i perioden 2003-2010 å arbeide uten dette beviset på lovlig arbeid. De hadde skattekort og betalte skatt og skatteetaten beregnet også trygdeavgift for dem i skatteoppgjørene. Retten til arbeid var jo også en menneskerettighet og ikke bare en borgerrettighet. Det var derfor heller ikke vanlig praksis å straffeforfølge slike arbeidsforhold.

I 2011 satt skatteetaten på minst 100 millioner feil innkrevd trygdeavgift fra akkurat denne gruppen skattytere. Kanskje flere hundre millioner. Vi vet det omfattet 7,1 % av lønnen til omkring 3.000 skattytere gjennom mer enn 10 år. Plutselig besluttet skatteetaten å ta skattekortene fra dem. I stedet for å tilbakebetale den feil innkrevde trygdeavgift. Hvorfor?

Manglende skattekort er selvsagt ikke noe hinder for lovlig arbeid, men det har en ulempe for skattyter som da blir trukket 50% og derfor blir mindre likvid fram til skatteoppgjøret kommer. Skattekortnekten var derfor et tiltak som ikke påvirket muligheten til arbeid, men var nok mer egnet til å skjule skattefeilen med trygdeavgiften. I stedet for å rette den foreliggende feil, introduserte skatteetaten i stedet en ny feil. De sluttet å foreta skatteoppgjør for denne gruppen skattytere. Ja, helt sant. De sluttet å foreta skatteoppgjør for denne gruppen skattytere. Vi snakker lønnstyveri på 50% for et ukjent antall skattytere. Jeg kjenner flere av dem.

Skatteetaten valgte i mars 2011 å gå til det overraskende skrittet å anmelde arbeidsgiverne for slike arbeidsforhold. Praksisendringen fra aldri å anmelde til plutselig å anmelde var ikke forankret i noen lovendring eller politisk behandling. Praksisendringen var initiert internt i skatteetaten.

Påtalemyndigheten, den såkalt uavhengige, endret av ukjente årsaker straffepraksis noe senere i 2011. Helt uten foregående lovendring eller politisk behandling. Og ikke basert på annet juridisk underlag enn beslutningen i det ikke-sporbare direktørmøtet i UDI den 19.02.2003. Statsadvokaten i Rogaland opplyser at han ikke klarer finne dokumenter som er egnet til å avkrefte mistanken om at praksisendringen skyldtes skatteetatens ønske om å skjule skattefeilene.

Påtalemyndigheten ledes i dag av riksadvokat Jørn Sigurd Maurud, som er samboer med Hanne Bjurstrøm. Hun er den arbeidsminister som tok skattekortene fra de ureturnerbare i 2011. Hva var hennes rolle? Påvirket hun skatteetaten eller påtalemyndigheten i deres vurderinger? Var hun kjent med den feil innkrevde trygdeavgiften?

HISTORIKK PLOG AS

I juni 2015 kom Plog AS på banen, og ansatte den første uten annen hjemmel enn grunnlov og menneskerettigheter. Matchen var igang.

Dommen fra Oslo Tingrett viser at dette arbeidsforholdet, i likhet med det store flertallet av slike ansettelser, ikke noen gang har blitt vurdert straffbart av verken påtalemyndighet eller tingrett.

1 – 0 i matchen mellom Viste og staten
Etter grundig etterforskning i straffesak 13964266 henlegges saken på grunn av tvil om jussen.

7 – 1 i matchen mellom Viste og staten
Etter ny grundig etterforskning i straffesak 14256116, ble det store flertallet av ansettelser unntatt fra siktelsen og tiltalen. Likevel påstår påtalemyndigheten at det må inndras midler fra flertallet av disse. Av en dokumentert omsetning på 11,2 millioner fra ureturnerbare asylsøkere, påstod politiet at 10 millioner måtte inndras. Hvorpå tingretten avgjorde at 8,6 millioner ikke kunne inndras, kun 1,4. Begrunnelsen var at et var et krav til årsakssammenheng mellom inndragningen og den straffbare handlingen. Flertallet av de dokumenterte arbeidsforhold hørte ikke til den straffbare handlingen. Forholdet 1,4 mill mot 11,2 mill tilsvarer matchresultatet 7 – 1 til meg.

7 – 1 resultatet er det direkte grunnlaget for følgende:

  • At virksomheten i Plog AS kinne fortsette straffritt også etter at dommen ble rettskraftig
  • At skatteetaten har lovet å foreta skatteoppgjøret for disse, mange har blitt trukket 50% skatt uten å ha fått skatteoppgjøret så langt
  • At NAV utbetalte mer enn en halv million til disse skattyterne i lønn og feriepenger etter at Plog AS gikk konkurs
  • At siktelsene mot Viste i de relaterte straffesakene er frafalt, og sakene deretter henlagt
  • At Plog2 AS kan fortsette virksomheten ustraffet
  • At Viste ikke ble ilagt konkurskarantene av Stavanger Tingrett selv om arbeidsforholdene fikk fortsette i full offentlighet

Tross en overlegen ledelse bekymrer baklengsmålet meg fortsatt. Ikke bare fordi det var en konsekvens av en ufin straffesaksbehandling. Men mest fordi det fortsatt åpner for tvil om hvorvidt næringsfriheten er grunnlovsfestet i Norge. I stedet for å avklare spørsmålet slik domstolene plikter, tåkelegger dommen de sentrale juridiske spørsmålene.

Matchen fortsetter. Det foreløpige resultatet og kamputviklingen tyder på at det ender med seier.

NOEN LENKER

Behovet for juridisk avklaring – Inneholder GRL § 110 et forbud?

Grunnlovens § 110 – hovedmomenter

Forarbeidene og rettskildene

Påtalemyndighetens henleggelse i august 2017

Uhederlige motiver bak kriminaliseringen?

Lite tillitvekkende straffesaksbehandling fra påtalemyndigheten

En presentasjon av grunnlovens § 110.