Q&A og myndighetenes veiledningsplikt
Jeg ønsker finne ut av hva grunnlov og menneskerettslov betyr for de ureturnerbare asylsøkerne, og har henvendt meg til ulike instanser i en rekke tilfeller. Vedlagt er en oversikt over spørsmål og svar så langt.
JUSTISDEPARTEMENTET
2013-02-20 Brev til justisdepartementet
2013-02-26 Svar fra justisdepartementet
DOMSTOLENE
UDI / POLITIET I STAVANGER
2014-11-27 Søknad om arbeidstillatelse anonymisert
2015-02-03 UDI vedtak anonymisert
2015-02-18 Svar fra Politiet anonymisert
SKATTEETATEN
2015-06-19 Brev til skatt vest
2015-07-09 Svar fra Skatt Vest
PÅTALEMYNDIGHETEN
Anmeldelse gjort av Arne Viste
2017-08-03 Henleggelse fra politiet
2017-12-05 Anmeldelse fra Norsk Folkeparti
2018-01-24 Politiets henleggelse av anmeldelse fra Norsk Folkeparti
POLITIET I BERGEN
2018-09-05 Spørsmål om arbeidsnekt til politiet i Bergen om F Anonymisert
2018-10-01 Melding om oppmøte hos Bergenspolititet anonymisert
2018-10-05 Eposttråd fra Bergen – uten noen form for respons tilbake
2018-10-04 Eneste skriftlige respons fra Bergenspolitiet
KONKLUSJON
Mange unnvikende svar fra våre myndigheter. Selv har jeg fortsatt en oppfatning om at Grunnlov og Menneskerettslov gjelder på norsk territorium, og omfatter alle som befinner seg der. Jeg begynner å tvile på om jeg vil bli bøtelagt eller fengslet for å ha misforstått. Veiledningen fremstår uklar.
Justisdepartementet er kanskje dem som svarer mest seriøst, men er så uheldige at de omskriver grunnlovens ordlyd «ethvert arbeidsdyktigt Menneske», og velger heller bruke terminologien «borgernes». Det grunnlovsforslaget som ønsket begrense retten til arbeid til bare å gjelde landets borgere ble nedstemt av Stortinget i 1954, og det var stor bevissthet om at bestemmelsen skulle være en menneskerettighet, og ikke en borgerrettighet. Det er derfor «Retten til arbeid» også har fått så godt vern i menneskerettsloven.