Q&A og myndighetenes veiledningsplikt

Jeg ønsker finne ut av hva grunnlov og menneskerettslov betyr for de ureturnerbare asylsøkerne, og har henvendt meg til ulike instanser i en rekke tilfeller. Vedlagt er en oversikt over spørsmål og svar så langt.

JUSTISDEPARTEMENTET

2013-02-20 Brev til justisdepartementet

2013-02-26 Svar fra justisdepartementet

DOMSTOLENE

2014-03-25 Stevning

2014-04-28 Kjennelse

UDI / POLITIET I STAVANGER

2014-11-27 Søknad om arbeidstillatelse anonymisert

2015-02-03 UDI vedtak anonymisert

2015-02-18 Svar fra Politiet anonymisert

SKATTEETATEN

2015-06-19 Brev til skatt vest

2015-07-09 Svar fra Skatt Vest

PÅTALEMYNDIGHETEN

Anmeldelse gjort av Arne Viste

2017-08-03 Henleggelse fra politiet

2017-12-05 Anmeldelse fra Norsk Folkeparti

2018-01-24 Politiets henleggelse av anmeldelse fra Norsk Folkeparti

POLITIET I BERGEN

2018-09-05 Spørsmål om arbeidsnekt til politiet i Bergen om F Anonymisert

2018-10-01 Melding om oppmøte hos Bergenspolititet anonymisert

2018-10-05 Eposttråd fra Bergen – uten noen form for respons tilbake

2018-10-04 Eneste skriftlige respons fra Bergenspolitiet

KONKLUSJON

Mange unnvikende svar fra våre myndigheter. Selv har jeg fortsatt en oppfatning om at Grunnlov og Menneskerettslov gjelder på norsk territorium, og omfatter alle som befinner seg der. Jeg begynner å tvile på om jeg vil bli bøtelagt eller fengslet for å ha misforstått. Veiledningen fremstår uklar.

Justisdepartementet er kanskje dem som svarer mest seriøst, men er så uheldige at de omskriver grunnlovens ordlyd “ethvert arbeidsdyktigt Menneske”, og velger heller bruke terminologien “borgernes”. Det grunnlovsforslaget som ønsket begrense retten til arbeid til bare å gjelde landets borgere ble nedstemt av Stortinget i 1954, og det var stor bevissthet om at bestemmelsen skulle være en menneskerettighet, og ikke en borgerrettighet. Det er derfor “Retten til arbeid” også har fått så godt vern i menneskerettsloven.