Gandhi – Umoralsk byttehandel

Fullstendig sivil ulydnad er opprør utan noko av vald i seg. Ein som går heilt inn for sivil ulydnad, ser rett og slett bort fra statsmakta. Han blir ein fredlaus som ikkje vil ta omsyn til noko umoralsk påbod fra Staten. Såleis kan han til dømes nekte å betale skattar…..

Han bruker aldri makt, og gjer aldri motstand når det blir brukt makt mot han. I røynda byr han seg fram til fengsling og annan maktbruk. Dette gjer han når og fordi han synest at den lekamlege fridomen som han tilsynelatande har, er ei utoleleg bør. Han grunngjer dette for seg sjølv med å seie at Staten tillet personleg fridom i den mon borgaren bøyer seg for statsdirektiv. Å bøye seg for dei påbod Staten gir, er prisen ein borgar må betale for sin personlege fridom. Det å bøye seg for statspåbod som synest heilt urettferdige, er derfor å skaffe seg fridom ved umoralsk bytehandel. Ein borgar som såleis blir klar over det vonde i Staten, er ikkje nøgd med å leve slik Staten vil; og dei som ikkje har same meining, synest derfor at han er ei plage for samfunnet når han gjer sitt beste for å bli arrestert utan å ha gjort seg skyldig i noka moralsk misferd. Etter denne synsmåten er sivil motstand eit kraftfullt uttrykk for ei sjels pine og ein velforma protest mot Statens vondskap. Er ikkje dette noke som går att i historia om alle reformar?

Kilde: Mahatma Gandhi «Vi er alle søsken», IX Demokratiet og folket, #47

I Norge har enhver anledning til å anses som uskyldig fram til det foreligger rettskraftig dom hjemlet i lov. Derfor er ansettelsen av ureturnerbare ikke «sivil ulydighet» før dom foreligger.

Hvis jeg blir dømt og slike ansettelser viser seg straffbare, må jeg forholde meg til det etiske dilemmaet Gandhi så treffsikkert presiserer: Er jeg villig til å kjøpe meg personlig frihet ved å sette alle de ansatte på gaten i lediggang? Eller vil den prisen være for høy? Vil det være etisk riktig? Hvor viktig er min ytre frihet? Jeg tror jeg vet svaret, men vil ikke forskuttere det.

Skattepausen fra desember 2017 var imidlertid sivil ulydighet. Det er ingen tvil om at Plog AS plikter å rapportere og betale skatt og moms. Utfordringen der er at ikke motpart, Staten, ønsker domstolenes lys over sakskomplekset og derfor heller ikke oppretter en straffesak slik de plikter. Dermed blir jeg fortsatt ikke dømt eller siktet for praksisen med skattepause. Men i denne skattesaken hvor jeg burde blitt straffeforfulgt, er jeg ikke på noen måte i tvil om at sivil ulydighet er det Gandhi kaller «en velforma protest mot statens vondskap».