Av Saba kom de konger tre
Trykket som juleandakt i Vårt Land 24.12.2019
Gud sendte en engel til Nasaret. Jesu fødsel som hadde vært planlagt i mange hundre år, nærmet seg og ble veldig konkret. Engelen meddelte Guds planer til Maria. «Du har funnet nåde hos Gud. Du skal bli med barn og føde en sønn. Barnet som blir født skal være hellig og kalles Guds sønn»
Risikerte alt. Maria risikerte alt. Æren, tryggheten, mannen Josef, planene og håpet, huset og vennene. Ja, hele livet sto på spill. Likevel sa hun: «Se, jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg.» Guds sønn trengte en mor. Maria var så gjestfri at hun valgte å ta imot barnet i sitt liv.
Josef og Maria fant ikke husrom noe sted i Betlehem. Det var så mange som hadde reist dit for å la seg innskrive i manntallet. «Vi kan ikke hjelpe alle», sa de, og lukket dørene. Det var ingen gjestfrihet å finne noe sted i Betlehem i disse dagene.
De måtte flykte. Josef fant en stall med ly for vær og vind. Der startet fødselen. Barnet ble både elsket og ønsket velkommen – mot alle odds. Gjestfriheten som Maria hadde valgt, og gjestfri-heten som Josef hadde valgt, ble til en konkret liten familie.
Men Herodes raste. Vismennene hadde narret ham. Han sendte ut folk for å drepe alle guttebarn i Betlehem og omegn. Den lille familien måtte flykte til Egypt. Det fremmede språket må ha vært en stor utfordring. Sannsynligvis møtte de uvilje og stengte dører disse årene. Ingen egyptere kan ha tatt beskytt-elsesbehovet på alvor: En engel i en drøm? En fullstendig grunnløs asylsøknad. Alle visste jo at det var trygt i Israel så lenge de velorganiserte romerne hadde styringen. Men familien overlevde. De må ha møtt gjestfrihet noen steder i Egypt.
Gjestfrihet i 2012. I familien vår hadde vi en annerledes adventskalender i 2012. Det var noen luker med beskjed om å gjøre gode gjerninger for andre. I luke 3 var oppgaven som følger: «Inviter en asylsøkerfamilie på middag førstkommende søndag». En gjerning der julens budskap om gjestfrihet kunne ta praktiske former.
Utfordringen var at vi ikke kjente noen asylsøkere. Vi kontaktet derfor språkskolen i IMI-kirken for å prøve lykken. Vi fikk navn til en kvinne som het Saba. På søndagen hentet vi hele familien med to små gutter ute på asylmottaket. De kom hjem til oss, vi ble litt kjent med dem, spiste, lekte med barna, så litt fotball på TV og gjorde andre hyggelige ting.
Familien hadde fått avslag på asylsøknaden, men de var ureturnerbare. Da jeg kjørte dem hjem, fortalte Sabas mann meg at det var første gang at han hadde vært inne i et norsk hjem. Det var en helt ny opplevelse for dem alle. Familien hadde altså ikke møtt mye gjestfrihet disse årene i Norge.
Sabas mann fortalte meg også at han hadde hatt en jobb som renholdsarbeider på sykehuset, men mistet skattekortet omtrent ett år tidligere. Han forsto ikke hvorfor han ikke skulle få jobbe og betale skatt mens han ventet på en løsning. Jeg hørte på ham og forsto smerten, men kunne ikke hjelpe. Det skulle likevel forandre livet mitt noen år senere.
Engler på besøk. Middagsbesøket preget oss inn mot julen det året. I Galaterne 13,2 står det: «Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det».
Vi hadde ikke bare hatt fire asylsøkere på middag, det var fire engler. Vi var takknemlige.
Møtet med familien skapte også stor bevissthet om at det er slike mennesker, de uønskede og marginaliserte, Jesus identifiserer seg sterkest med. Han som er kongenes konge, var jo selv et flyktningbarn. Kanskje tiden i Egypt er noe av referanserammen for Jesus når han sier «Det dere gjorde mot en av mine minste, det gjorde dere mot meg»?
Av Saba kom de konger tre. Julaften dette året skjedde det. Vi gikk rundt juletreet med storfamilien. Vi sang: «Av Saba kom de konger tre» – denne strofen som alt egentlig er feil med. Det var jo ikke konger, det var vismenn som besøkte Jesus i stallen. Og teorien om at de kom fra Saba – hvor er den egentlig hentet fra? Selv om de hadde tre gaver, vet vi ikke sikkert at det var tre personer i reisefølget.
Men for meg ble alt riktig med denne strofen. Kvinnen fra språkskolen het nettopp Saba. De tre hun hadde med, ektemannen og to gutter, var jo ikke vismenn, men konger, slik som Jesus. Og de kom fra Saba, som geografisk er Etiopia og Eritrea. Ja, sannelig: Av Saba kom de konger tre.
Jeg begynte å forstå. Det var ikke asylsøkere som hadde besøkt oss den adventssøndagen. Det var heller ikke engler. Det var kongen selv.