Jeg, Arne Viste, kjenner meg mest hjemme på den borgerlige siden norsk politikk. Jeg har mye sympati for Høyres fokus på det personlige ansvaret, for Venstres fokus på den personlige frihet, for KrF sitt syn på menneskeverdet og for arbeiderbevegelsens sosiale ansvar.
Når jeg ender opp på borgerlig side, handler det om menneskesynet. Da Gud skapte verden var det med en utrolig systematikk og regelmessighet som vi mennesker i større og større grad klarer å tolke og systematisere gjennom matematikk og naturlover. Likevel avvek han fra prinsippet om lovmessighet da han skapte oss mennesker «i sitt bilde». Vi fikk en fri vilje. Vi lever ikke i et mekanisk univers der alt er forutbestemt av naturlovene. Vi kan velge selv. Med det følger også ansvar, og begreper som synd og straff. Det gir mening for meg at vi straffer morderen, men ikke drapsvåpenet. Det er fordi morderen hadde et valg, i motsetning til drapsvåpenet. Min frie vilje er ikke en illusjon. Den er en realitet. Den er selvsagt påvirket av både arv og miljø, men likevel ikke styrt av det.
Jeg liker denne formuleringen fra partiprogrammet til Høyre:
«Vi tror på Norge fordi vi tror på alle oss som bor her: på enkeltmennesker, familier, lokalsamfunn og på den enkeltes initiativ i næringsliv og frivillige organisasjoner. Vi tror at fellesskapet blir sterkere når det preges av frihet og ansvar, og når flest mulig beslutninger tas nærmest den det gjelder. Vi tror at innsatsvilje og skaperkraft styrker fellesskapet, ikke svekker det. Vi tror på Norge fordi landet vårt har store muligheter som vi kan utnytte sammen.»
Mye av dagens velferdssamfunn kan vi likevel gi arbeiderbevegelsen æren for. Med røttene dypt nede i «frihet, likhet og brorskap», og med klare standpunkt for solidaritet og mot sosial dumping, lever vi i et samfunn bygget på tillit og fellesskap, og der det ikke er noen få som sikrer seg alle godene på bekostning av alle de andre. Likevel opplever jeg at ikke sosialistene er bevisste nok på å bygge samfunnet gjennom å støtte og bygge mennesker og familier «nedenfra» – ved å vise dem tillit og gi dem ansvar. I stedet tror de at kvaliteten øker dersom det offentlige overtar mer og mer av ansvaret, en slags styringsvilje «ovenfra». Dette bygger på et negativt menneskesyn. Faren ligger ikke i at offentlige ikke kan bidra positivt, eller at det skal være for kostbart. Faren ligger i at det svekker fokuset på det personlige ansvaret. Jeg bærer selv ansvaret for meg selv og min helse, for mine barn, min ektefelle, mitt familieliv, min arbeidsplass og for verden omkring meg. Det er mange destruktive krefter i meg, og jeg har langt å gå før jeg kan lykkes med dette. Derfor trenger jeg en politikk som hjelper meg å ta ansvar, ikke en politikk som bygger opp under mine største svakheter – egoismen og behovet for ikke å ta ansvar. Og på meg selv kjenner jeg andre.
Mitt positive menneskesyn har foreløpig ikke latt seg knekke, selv om jeg ser hvordan høyresiden i norsk politikk for tiden lar egosimen framfor nestekjærligheten styre i innvandringsspørsmålet. Løgner om «ukontrollert innvandring» og «trusler mot velferdssamfunnet» og «muslimsk dominans» har blitt beskyttet av høyresiden i norsk politikk, fordi det bidrar til mer vind i høyreseilene. Fy skam dere til alle Høyre-folk som sitter stilltiende og ser på, uten å ta ansvar for å stanse det. Det er jo nettopp det personlige ansvaret som er et av de viktigste fundamentene for god Høyre-politikk.
Erna Solberg titulerte sin første bok for: «Mennesker, ikke milliarder». Det er et annet viktig fundament for god Høyre-politikk, og helt i tråd med det kristne menneskesynet. Dersom vi søker tryggheten vår i milliardene, og ikke i menneskene og troen på dem og tilliten til dem, er vi på ville veier.
Når Plog AS ansetter ureturnerbare asylsøkere er det også godt forankret i partiprogrammet til Høyre:
«EN JOBB Å LEVE AV OG MULIGHET TIL Å SATSE:
Den viktigste velferden er å ha en jobb å gå til. Vi må både trygge arbeidsplassene vi har, og legge til rette for å skape nye. Vi må oppmuntre entreprenørskap og gründere og sikre at bedriftene våre får mulighet til å vokse. Høyre vil ha et inkluderende arbeidsliv der flere enn i dag deltar.»
MULIGHET TIL Å DELTA OG BLI INKLUDERT
Høyre vil sørge for at alle som kan og vil, får delta i samfunnet. Personer som står utenfor av ulike årsaker, må sikres tilrettelegging og hjelp. Høyre vil bidra til at alle kan delta på fellesarenaer som barnehage, skole, arbeidsplass og i frivillige organisasjoner.»
Dagens politikk overfor de ureturnerbare, som både de borgerlige og sosialistene har ansvaret for, er å tvinge dem inn i passivitet, depresjon og håpløshet selv etter 5, 10 og 20 års botid i Norge. Denne uretten må snarest stanses!