OPPSUMMERING
Påtalemyndigheten er ikke politisk styrt. Den skal ikke la sine vurderinger påvirkes av annet enn rettskildene. De viktigste rettskildene er lovtekst, forarbeider og rettspraksis. Den øvrige forvaltningens synspunkt er av mindre interesse da disse er påvirket av skiftende parametre som folkeopinionen og det politiske flertallets syn.
Fram til 2011 straffet ikke påtalemyndigheten slike arbeidsforhold. Straffeforfølgningen som begynte i 2012 skyldtes ingen lovendring, forskriftsendring eller forandring i noen av de andre rettskildene.
Plog AS forsøkte å få innsikt i påtalemyndighetens vurderinger første gang i 2015 uten å lykkes.
I stedet for åpenhet om dette vanskelige spørsmålet valgte påtalemyndigheten å holde kortene tett til brystet helt fram til tredje dag av rettssaken i Oslo tingrett, hvor de spilte overraskelseskortet: Grunnlovsbestemmelsen er kun en programerklæring, og har ikke andre funksjoner.
Vi fikk ikke anledning å forberede et forsvar som imøtegikk et slikt syn, og domstolene la deretter påtalemyndighetens syn til grunn for sin dom. Disse manglende juridiske avklaringer er den viktigste årsaken til at det er fortsatt er behov for nye rettsrunder gjennom Plog2.
POLITIET I STAVANGER
Spørsmål til utlendingsforvaltningen 2014-11-27:
Ved et eventuelt avslag bes dette begrunnet ut i fra Politiet sin tolkning av Grunnlov og Menneskerettslov
UDI vil ikke svare om grunnloven i sitt svar 2015-02-03.
Politiet ved utlendingsforvaltningen svarer 2015-02-18:
Politiet kan ikke inngå i en polemikk om teoretiske problemstillinger ut i fra grunnlovsbetraktninger og menneskerettslov slik du tar opp i diverse mailer. Politiet forholder seg til utlendingsloven, og den lovsystematikk, hierarki og orden som fremgår der.
Spørsmål til påtalemyndigheten ved ansettelsen 2015-07-15:
I så fall ber jeg om at dere belyser grunnlaget for boten med deres tolkning av Grunnlovens §110, og da særskilt forbudet mot åpenbar og bevisst hindring av Grunnlovens påbud.
Påtalemyndighetens svarer ikke på spørsmålet om §110 den 2015-08-28:
Dette begrunnes i at politiet ikke finner at det foreligger allmenne hensyn som krever påtale, jf. utlendingslovens §108 siste ledd samt kapasitetshensyn hos politiet.
KOMMENTAR: Synspunktet om at grunnlovsbestemmelsen kun er en programerklæring ble holdt hemmelig.
Spørsmål til påtalemyndigheten ved ansettelsen 2015-07-15:
I så fall ber jeg om at dere belyser grunnlaget for boten med deres tolkning av Grunnlovens §110, og da særskilt forbudet mot åpenbar og bevisst hindring av Grunnlovens påbud.
Påtalemyndighetens svarer ikke på spørsmålet om §110 den 2015-08-28:
Dette begrunnes i at politiet ikke finner at det foreligger allmenne hensyn som krever påtale, jf. utlendingslovens §108 siste ledd samt kapasitetshensyn hos politiet.
KOMMENTAR: Synspunktet om at grunnlovsbestemmelsen kun er en programerklæring ble holdt hemmelig.
Påfølgende anmeldelser til påtalemyndigheten 2015-10-20 (om bemanningsselskap), 2015-12-11 (om ansatt nr 2), 2016-01-14 (om ansatt nr 3) eller 2016-03-10 (om ansatt nr 4) fulgte, sammen med ulike purringer, deri 2016-04-01. Verken skatte- eller justismyndigheter svarer på de spørsmål som stilles….
Selv etter lang tid med saksbehandling og juridiske vurderinger, holdes vurderingene fortsatt hemmelige. Litt mer åpenhet kunne avklart mye!
Vi krever innsyn i de vurderinger som er gjort rundt grunnlov, menneskerettslov og Lex Superiorprinsippet i disse sakene.
Spørsmål om grunnlov og menneskerettslov blir behandlet med stor respekt i våre kilder. Politiets veiledning i disse spørsmålene fremstår mangelfull. Vi ber nå politiet å vurdere om den veiledning som er gitt om grunnlov og menneskerettslov er fyllestgjørende, med henvisning til forvaltningsloven §11.
Påtalemyndigheten svarer først 2016-06-19.
Forøvrig vises til vårt brev til deg 18.2 2015.
Påtalemyndighetens «selvstendige» vurdering er altså identisk med utlendingsforvaltningens:
Politiet kan ikke inngå i en polemikk om teoretiske problemstillinger ut i fra grunnlovsbetraktninger og menneskerettslov slik du tar opp i diverse mailer. Politiet forholder seg til utlendingsloven, og den lovsystematikk, hierarki og orden som fremgår der.
Hvorpå jeg nok en gang spør 2016-06-26
Hvis det eksisterer grunner til at Politiet gir Utlendingsloven høyere rang enn Grunnlov og Menneskerettslov, anmoder jeg igjen om at dere opplyser meg om disse grunnene.
Spørsmål til påtalemyndigheten ved ansettelsen 2015-07-15:
I så fall ber jeg om at dere belyser grunnlaget for boten med deres tolkning av Grunnlovens §110, og da særskilt forbudet mot åpenbar og bevisst hindring av Grunnlovens påbud.
Påtalemyndighetens svarer ikke på spørsmålet om §110 den 2015-08-28:
Dette begrunnes i at politiet ikke finner at det foreligger allmenne hensyn som krever påtale, jf. utlendingslovens §108 siste ledd samt kapasitetshensyn hos politiet.
KOMMENTAR: Synspunktet om at grunnlovsbestemmelsen kun er en programerklæring ble holdt hemmelig.
PÅTALEMYNDIGHETEN I OSLO
Etter at Oslo-politiet nedla arbeidsnekt til en Plog-ansatt 8. september (bak Plog sin rygg), ble det avholdt møte mellom Viste og påtaleleder Vegard Rødås 2017-09-13. I møtet fremkom følgende avklaring:
Han (Rødås) ville ikke begrunne dette utover det allerede avsagte synspunkt om at utlendingsloven likevel forbød slikt arbeide. Til støtte for det syn ble Lex Specialis prinsippet nevnt.
Rødås manglende vilje til å forklare sitt syn, førte til en påfølgende epost til hans overordnede 2017-11-01.
Vi ber igjen politiet om å ta saken på høyeste alvor, og redegjøre for sitt syn på grunnlov og menneskerettslov.
KOMMENTAR: Vi fikk aldri svar. Synspunktet om at grunnlovsbestemmelsen kun er en programerklæring ble holdt hemmelig.
RIKSADVOKATEN
Jeg spør riksadvokaten første gang 2016-10-24 etter at politiet i Stavanger ikke vil straffeforfølge:
Vi ber nå riksadvokaten om følgende: Gi en utfyllende og begrunnet tilbakemelding om påtalemyndighetens lovfortolkning i sakens anledning.
KOMMENTAR: Riksadvokaten svarte ikke. Synspunktet om at grunnlovsbestemmelsen kun er en programerklæring ble holdt hemmelig.
Også den 2016-12-22 minner jeg riksadvokaten om de manglende svar etter den første uanmeldte kontroll:
Det vises forøvrig til de syv tidligere ansettelsene i Plog AS i perioden juni-2015 og fram til nå. Vi registrerer at myndighetene ikke gir svar på de spørsmål som stilles. Derimot registrerer vi at mange brev på uforklarlig vis bare forsvinner.
* Vi spør om myndighetenes tolkning av grunnlov og menneskerettslov uten å få svar.
Den ulike straffepraksisen i Oslo og Stavanger, førte til følgende bekymringsmelding til Riksadvokaten 2017-10-23.
Jeg antar påtalemyndigheten i forbindelse med straffesaken mot Plog AS har gjort noen juridiske vurderinger av grunnlov og/eller menneskerettslov som konkluderer med at det foreligger juridisk tvil om ansettelser av ureturnerbare asylsøkere bosatt i Norge er lovlig eller ei. Muntlige uttalelser fra Ketil Remman kan tyde på det….. Det oppleves nå som et problem for undertegnede (og sikkert mange andre) at påtalemyndighetens juridiske vurderinger holdes hemmelige….
Riksadvokaten vil ikke informere om sitt rettssyn 2017-10-30. I stedet henviser han til Stortinget, NIMR og UDI, helt uten å forklare hvordan disse kan ha innsikt i påtalemyndighetens juridiske vurderinger som klart avviker mellom de ulike politidistriktene.
KOMMENTAR: Riksadvokaten svarer fortsatt ikke. Synspunktet om at grunnlovsbestemmelsen kun er en programerklæring ble holdt hemmelig.
PÅTALEMYNDIGHETEN I AGDER
Etter at Agder-politiet nedla arbeidsnekt til to Plog-ansatte (bak Plog sin rygg), ble det avholdt møte 2018-06-15 mellom Viste og påtalemyndighetens politiadvokat Jan Are Amundsen. Magnus Andreassen deltok som utlendingsforvaltningens representant.
Viktigheten av påtalemyndighetens veiledning ble påpekt av Plog som følger:
Plog sa at det av hensyn til straffebehandlingen var viktig at politiet ikke satt på mer informasjon omkring grunnlov og menneskerettslov som nå ble hemmeligholdt, men som senere ville bli brukt som overraskelsesmoment
under en rettssak.
KOMMENTAR: Synspunktet om at grunnlovsbestemmelsen kun er en programerklæring ble holdt hemmelig. Det ble først fremsatt av aktor henvendt til dommerne tredje dag under rettssaken mot Plog/Viste.
Svaret som ble gitt av påtalemyndigheten var:
Agder politidistrikt forholder seg til de gjeldende lover og forskrifter gitt av stortinget. Faglig sett er politidistriktene underlagt UDI i denne type saker.
Politiet forutsatte at UDI hadde vurdert dagens praksis opp mot grunnlov og menneskerettigheter.
Politiet hadde ikke gjort egne vurderinger omkring grunnlov og menneskerettigheter.
Politiet hadde ikke kjennskap til UDI sine vurderinger, og kunne heller ikke gi referanser til dem.
KOMMENTAR: Politiet fulgte opp med en henvendelse til UDI. Men Plog fikk aldri noe svar, tross påfølgende purringer. Synspunktet om at grunnlovsbestemmelsen kun er en programerklæring ble holdt hemmelig.
At påtalenansvarlig jurist Jan Are Amundsen anså seg faglig underlagt UDI i sine vurderinger, må skyldes manglende forståelse av påtalemyndighetens funksjon og organisering.
PÅTALEMYNDIGHETEN I VEST
Den første uanmeldte kontroll mot kunde/ansatt av Plog AS skjedde i Bergen 2016-12-22:
Dersom politiet i Bergen ikke kan bekrefte at arbeidet anses ulovlig, ber jeg dere informere om hva som er juridiske grunnlaget for å hindre henne i sitt arbeide.
KOMMENTAR: Vi fikk aldri svar. Synspunktet om at grunnlovsbestemmelsen kun er en programerklæring ble holdt hemmelig.
Etter at Bergens-politiet høsten i flere saker nedla arbeidsnekt til Plog-ansatte (bak Plog sin rygg), spurte vi som arbeidsgiver om informasjon. På telefon nektet Fjelstad å gi slik informasjon og begrunnet det i taushetsplikten «da Plog AS ikke var part i disse sakene«. Han viste til skatteetatens A-register. Det førte til vårt brev 2018-09-07 der vi forklarte at feilen i A-registeret skyldtes manglende vilje fra skatteetaten til å utstede ID-er til våre ansatte, og at rapporteringen til skatteetaten derfor ble foretatt manuelt. Vi fulgte også opp med å sende over bankkontoutskrifter som viste lønnstransaksjonene. Bergenspolitiet var på dette tidspunkt godt kjent med virksomheten til Plog AS, og all oppmerksomheten.
Likevel skriver Vest PD følgende i sitt svar 2018-10-11:
På den bakgrunn forholder ikke politiet seg til Plog A/S som arbeidsgiver.
Da vi ikke anerkjenner deg eller Plog A/S som arbeidsgiver, kan vi heller ikke orientere deg om disse forholdene.
KOMMENTAR: Det er åpenbart at Vest PD utmerket godt visste at Plog AS var arbeidsgiver. Men de ønsket ikke bli part i straffesaker der de selv var i tvill om jussen. Derfor diktet de opp en unnskyldning, slik at de skulle slippe å åpent å redegjøre for sine vurderinger av den juridiske tvilen. Synspunktet om at grunnlovsbestemmelsen kun er en programerklæring ble holdt hemmelig.
PÅTEALMYNDIGHETEN I OSLO
Kort tid før behandlingen i Oslo Tingrett høsten 2019 gav aktor Skurdal Pedersen en uttalelse til mediene der påtalemyndigheten for første gang gav en konkret juridisk begrunnelse for sin konklusjon om grunnlovens betydning. Den var som følger: «Grunnloven omhandler arbeidsdyktige mennesker. Når de ikke har arbeidstillatelse, er de ikke å anse som arbeidsdyktige» (etter min hukommelse – jeg må først finne kilden for å få det ordrett). Denne villedende begrunnelse for påtalemyndighetens syn måtte da forsvarer argumentere mot, noe som også ble gjort og vises i rettsdokumentene. Problemet var at påtalemyndigheten likevel ikke brukte dette argumentet i tingretten.
Først på slutten av tredje dag i tingretten begrunner påtalemyndigheten sitt syn på grunnlovens § 110: Det er bare en programerklæring.
Min hukommelse er at aktor under sin prosedyre begrunnet at § 110 var en programerklæring, men at jeg reagerte og brøt inn og forklarte at det har vi jo alltid vært enige om, og at jeg ikke forsto hvorfor han brakte det på bane. Jeg forklarte at spørsmålet vi var uenige om var om bestemmelsen var noe mer enn en programerklæring. Hvorpå han med ettertrykk sa at det kun var en programerklæring.
Dessverre har vi ikke lyd- eller videoopptak fra retten, og påtalemyndigheten påstår at de har slettet sitt juridiske utdrag. Heller ikke min forsvarer eller Oslo tingrett kunne hjelpe meg med dette. Men live-streamen Terje Høyland skrev bekrefter delvis min hukommelse (side 51 og 52).
KOMMENTAR: Hadde påtalemyndigheten redegjort for sine juridiske vurderinger på et tidligere tidspunkt, og ikke spilt overraskelseskortet helt på slutten av hovedforhandlingen, kunne motargumentene blitt forberedt og fremlagt for domstolen slik at spørsmålet hadde fått en grundig belysning allerede første rettsrunde. I så fall hadde det ikke vært behov for de nye rettsrunder som nå Plog2 vil fremtvinge.