To: postmottak.riks@riksadvokaten.no
Copy: alle spørsmålstillerne
Title: Spørsmål om påtalemyndighetens juridiske vurderinger av grunnlovens § 110
På vegne av de ureturnerbare asylsøkerne har vi noen spørsmål om påtalemyndighetens vurdering av grunnlovens § 110. Oppstarten av Plog2 AS har på ny aktualisert spørsmålene. Av hensyn til de kommende rettsprosesser ber vi om åpenhet fra riksadvokaten, slik at også eventuelle motargumenter til påtalemyndighetens argumenter kan forberedes og legges åpent fram for domstolene for en mest mulig opplyst og korrekt avgjørelse.
GRUNNLOVSBESTEMMELSENS FUNKSJON
1 Anser påtalemyndigheten grunnlovsbestemmelsen for kun å være en programerklæring, altså at en slik funksjon er til hinder for at bestemmelsen også har andre funksjoner?
2 Anerkjenner påtalemyndigheten at bestemmelsen inneholder et forbud til myndighetene som også beskytter næringsfriheten til enkeltindividene?
Vi er kjent med bestemmelsens funksjon som programerklæring som også er grundig dokumentert i dommen mot Plog/Viste. Det er ikke behov for at disse gjentas, da ingen av disse kilder belyser påtalemyndighetens interne vurderinger av grunnlovsbestemmelsens øvrige funksjoner.
Det interessante for oss er å få informasjon om påtalemyndighetens selvstendige vurderinger basert på de foreliggende rettskildene og upåvirket av den skiftende folkeopinionen, det politiske flertall og forvaltningens vurderinger.
BEGJÆRING OM INNSYN I PÅTALEMYNDIGHETENS TIDLIGERE VURDERINGER
Videre ber vi om innsyn i følgende:
3 Påtalemyndighetens vurderinger av grunnlovsbestemmelsen som ble gjort da påtalemyndigheten endret straffepraksis i 2011/2012 uten forutgående lovendring
4 Påtalemyndighetens vurderinger av bestemmelsen som førte til henleggelse av straffesak 13964266
5 Påtalemyndighetens vurderinger av bestemmelsen i andre straffesaker
Vi ber om at svarene som gis er begrunnet og at de følger forvaltningslovens §11 og de gjeldende etiske retningslinjer for statstjenesten.
Med vennlig hilsen
— Liste over spørsmålsstillere —
KOMMUNIKASJONEN
2021-10-29 prøver riksadvokaten først å unndra seg ansvar ved ikke å signere eller svare
2021-11-03 krever vi et forpliktende svar
2021-11-04 svarer riksadvokaten forpliktende. Spørsmål 1 og 2 er likevel ubesvart, og riksadvokaten gir ikke innsyn i 3, 4 eller 5.
STATENS ETISKE RETNINGSLINJER:
3.1 OFFENTLIGHET
Det skal være åpenhet og innsyn i forvaltningen, slik at allmennheten kan gjøre seg kjent med statens
virksomhet, og således kunne få innsikt i hvordan staten skjøtter sine oppgaver.
3.2 AKTIV OPPLYSNINGSPLIKT
Staten har en aktiv opplysningsplikt. Statsansatte skal alltid gi korrekte og tilstrekkelige opplysninger,
enten det er til andre myndigheter, selskaper, organisasjoner eller innbyggere. I noen sammenhenger vil
dette innebære at man uoppfordret skal gi nødvendige opplysninger av betydning for behandling av
saken
Spesielt når det gjøres endringer i lovfortolkningen i straffesaker er åpenhet og opplysningsplikten viktig. Straffepraksis må være åpen og forutsigbar og tilstrebe likebehandling.
OVERRASKELSESSTRATEGIEN
Gitt påtalemyndighetens overraskelsesstrategi fra forrige rettsrunde er hemmeligholdet særdeles beklagelig. Riksadvokatens «svar» viser at samme strategi legges opp til også for de kommende rettsrunder. Fra vår side derimot gjør vi vårt ytterste for å klaste lys over vurderingene våre. Og vi deler dem villig med alle parter, også motpart.
ANSVARSFRASKRIVELSEN
Riksadvokaten henviser til:
* stortinget
* domstolene
* statsadvokatene
* politiet
Embetet er blind for sitt eget ansvar for å gjøre en selvstendig juridisk vurdering av de foreliggende rettskilder, og være åpen om disse vurderinger. Ikke engang kjernespørsmålet som er grunnlovens klare skranke mot å frata arbeidsdyktige mennesker arbeidet og livsgrunnlaget synes å være vurdert av riksadvokaten.
ET BEGRENSET SYN PÅ RETTSKILDENE
De foreliggende dommer som riksadvokaten viser til er viktige rettskilder, men ikke utfyllende. For å vurdere straffbarhet må riksadvokaten forholde seg til alle de foreliggende rettskilder. Masteroppgaven 18_JUS399_H20 er et godt eksempel. Den konkluderer motsatt av riksadvokaten. Riksadvokaten har tilstrekkelige ressurser til å gjøre tilsvarende juridiske vurderinger, men har enten ikke gjort det, eller velger holde dem hemmelige. Riksadvokatens svar av 04.11.2021 ville stått til stryk på en juridisk embetseksamen. Plog2 velger forholde seg til de juridiske vurderingene vi mener fremstår mest grundige og seriøse gitt de foreliggende rettskilder.
STRÅMANNEN «MOTSTRID»
«Slik riksadvokaten ser det har spørsmålet om utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav a er i strid med
Grunnloven § 110 blitt grundig vurdert av domstolene, og vi har ingen ytterligere kommentarer til dette spørsmålet.»
Spørsmålet om utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav a er i strid med Grunnloven § 110, har aldri vært reist, heller ikke i vår henvendelse til riksadvokaten denne gang. Riksadvokaten avslører at embetet velger fortsette sin stråmannsargumentasjon på dette punkt mot bedre vitende. Det er godt vi nå er forberedt på denne strategien slik at vi kan forhindre slik uredelighet i de kommende rettsrunder.
RIKSADVOKATENS TILFELDIGE FORHOLD TIL REGELVERKET
I perioden fra 27.07.1956 til 2012 fikk de ureturnerbare lov til å arbeide. Kravet om arbeidstillatelse for utlendinger som ønsket å bli arbeidsinnvandrere ble lovfestet i fremmedloven av 27. juli, 1956 § 10 (1). Påtalemyndigheten anså ikke ureturnerbares arbeid noen gang for å være straffbart før i 2012, kort tid etter skattekortnekten.
I perioden fra 2012 og til 15.07.2015 ble det gitt noen forelegg. Eksempler er Solabakeren, kirkevergen i Stavanger, Stavanger universitetssykehus m.fl. Ingen av sakene ble brakt til domstolene. Som vi ser av riksadvokatens svar er embetet dessverre ikke villig til å forklare det endrede rettssyn omkring 2012. Embetet toer sine hender og hevder det ikke var involvert i noen av disse påtalevurderingene som merkelig nok kom koordinert og plutselig og samtidig over hele landet.
I perioden fra 2015-07-15 til 2018-11-02 ble ikke slike ansettelser i Plog AS straffeforfulgt. Se straffesak 13964266 der saken ble henlagt grunnet den juridiske tvil i saken. Påtalemyndigheten har fortsatt ikke funnet nye bevis som gir grunn til å gjenåpne den. Som vi ser av riksadvokatens svar er embetet heller ikke villig til å forklare det endrede rettssyn som lå bak henleggelsen av sak 13964266 den 03.08.2017.
I perioden fra 2018-11-02 til nå ble enkelte slike ansettelser vurdert ulovlige og straffbare av påtalemyndigheten (25 av 90), mens de resterende (65 av 90) ikke ble straffeforfulgt. Siktelsene i disse resterende 65 er i ettertid frafalt eller unntatt straffeforfølging. Alle ansettelsene ble presentert og tilstått ikke bare for påtalemyndigheten, men også for Oslo Tingrett. Heller ikke tingretten fant grunn til å straffe disse resterende 65 arbeidsforholdene som ble videreført i Plog AS sommeren 2020, og som nå videreføres i Plog2 AS.
Likevel skriver riksadvokaten: «Riksadvokaten forholder seg til regelverket slik det er bestemt av Stortinget«. Stortinget har ikke forandret regelverket betydelig siden grunnloven av 1954 og fremmedloven av 1956. Det er påtalemyndigheten under ledelse av riksadvokaten som stadig har skiftet sitt rettssyn, dessverre uten vilje til å vise åpenhet eller begrunne sine skiftende konklusjoner. Politijuristene i de ulike politidistrikt har forklart meg at de ikke får støtte ovenfra når de skal tolke loven og vurdere straffbarheten.
Når politijuristene og statsadvokatene konkluderer så forskjellig fra sak til sak, er det svært bekymringsfullt at ikke riksadvokaten vil redegjøre for og begrunne sitt syn, verken eksternt eller internt.