Henleggelsens virkning

Ansettelsene av ureturnerbare asylsøkere i Plog AS ble gjort i full åpenhet og var offentlig kjent da politiet henla straffesak 13964266 for de 20 første slike ansettelsesforhold. Endringen i straffepraksis førte til påfølgende endringer i forvaltningspraksis som jeg beskriver på denne nettsiden.

Straffeprosesslovens § 62a krever at påtalemyndigheten SKAL påtale straffbare handlinger når ikke annet er bestemt ved lov, og en henleggelse på bevisets stilling har derfor samme virkning som en frifinnende dom.

HISTORISK OVERSIKT STRAFFEPRAKSIS
Før 2011 ble ingen straffet for slike arbeidsforhold.
I slutten av 2011 endret påtalemyndigheten straffepraksis og begynte bøtelegge arbeidsgivere (endringen i straffepraksis synes å være påvirket av politiske ønsker, og kom ikke som følge av en lovendring)
15.07.2015 anmeldes første arbeidsforhold i Plog AS til politiet og setter fokus på grunnloven og menneskerettighetene. Påtalemyndigheten brukte mer enn 2 år på å avklare det juridiske, en periode der forvirringen hos forvaltningen var påtakelig.
03.08.2017 ble saken avklart. Påtalemyndigheten konkluderte med at tvilen om jussen var så stor at de anså det mindre enn 50% sannsynlig at de ville få medhold hos domstolene. Endringen i straffepraksis var et faktum.

I perioden 03.08.2017 til 18.05.2020 endret forvaltningen sin praksis som følge av henleggelsen. Påtalemyndighetens lovfortolkning er nemlig selvstendig – i likhet med domstolenes. Forvaltningen kan ikke påvirke den, men er nødt å respektere den. Denne nettsiden dokumenterer noen slike endringer i forvaltningspraksis observert av Plog AS.

02.11.2018 foretok påtalemyndigheten på ny en helomvending av sine juridiske vurderinger, og tok likevel ut en siktelse mot Plog AS i Oslo.

DEN HØYERE PÅTALEMYNDIGHET
Både statsadvokaten i Rogaland og riksadvokaten var involvert i saken og hadde tilgang til alle straffesakdokumentene og bevisene. De var enige med politiet om at saken skulle henlegges på bevisets stilling, og valgte å ikke overprøve beslutningen slik de har anledning til.

Endring hos UDI
16.08.2016 var UDI representert på Arendalsuka ved Knut Holm. Jeg spurte ham om hvordan UDI forholdt seg til påtalemyndighetens henleggelse. Han sa at de hadde ikke kjente bakgrunnen for henleggelsen, og derfor ikke visste hvordan de ville reagere ennå. Jeg forklarte ham at henleggelsen skyldtes tvil om jussen og ikke sakens faktiske forhold. Det kom klart fram av samtalen at UDI ikke kunne påvirke eller forandre på påtalemyndighetens juridiske vurderinger, men måtte akseptere dem. Han sa at UDI foreløpig ikke hadde informasjon som kunne bekrefte at min versjon var den rette, og måtte ha mer info om bakgrunnen for henleggelsen.

20.11.2017 spør jeg UDI i Aftenposten hvorfor de ikke anmelder Plog AS for alle arbeidsforholdene. Artikkelen er en tydelig henvisning til Utlendingslovens § 108 siste ledd: “Når allmenne hensyn krever det, skal Utlendingsdirektoratet anmelde forholdet….”. UDI besvarte ikke spørsmålet. De ønsket neppe oppmerksomhet om endringen i straffepraksis.

29.09.2018 fastholder jeg UDI i deres ansvar for å anmelde. Fortsatt uten respons eller at de viser vilje til å anmelde. Også på denne måten bekrefter UDI at de respekterte påtalemyndighetens kompetanse og lovfortolkning i straffesaken som ble henlagt.

SKATTEDIREKTORATET
Direktør for personskatt i juridisk avdeling i skattedirektoratet, Lene Marie Ringså, ringer uoppfordret et par uker etter henleggelsen (august 2017), og forteller at skattedirektoratet har registrert politiets henleggelse av straffesaken. Hun informerer om at henleggelsen har følgende forvaltningsmessige konsekvenser:
* Hun informerer om at hun vil være saksbehandler heretter.
* Hun lover å foreta skatteoppgjør for de ansatte i Plog AS.
* Hun sier at saken er behandlet i møte i ledergruppa i skattedirektoratet, og at det også er referatført i møtereferatet.
* Videre lover hun å besvare spørsmålene fra 19.06.2015, da forhåndsdømmingen i svaret 09.07.2015 tydelig har brutt med uskyldspresumpsjonen.

Det følger litt korrespondanse 14.09.2017 og 15.09.2017, og avholdes deretter møte mellom skattedirektoratet og Plog AS 10.10.2017. Skattedirektoratets endelige og skriftlige svar gis 26.10.2017, og bekrefter at påtalemyndighetens henleggelse medførte praksisendring hos skattedirektoratet. Blant annet ble det bekreftet at henleggelsen ville utløse skatteoppgjør for de ansatte i Plog AS.

ARBEIDSTILSYNET
I Bergen på restaurant 19.05.2017 (saksnummer 2017/25852)
I Ålesund på bilverksted august 2017
I Stavanger på frisørsalong høsten 2017
I Stavanger mot Plog AS 15.12.2017 (saksnummer 2017/52821)
I Buskerud mot restaurant 25.02.2018 (saksnummer 2018/14604)
I Hordaland mot campingplass desember 2018

I tilsynssaken mot Plog AS kom det fram at arbeidstilsynet var vel kjent med påtalemyndighetens henleggelse, og at denne henleggelsen var den direkte årsaken til at de ansattes manglende oppholdstillatelse ikke ble gjort til tema i tilsynet.

NGO-er
Kirkens Bymisjon

NÆRINGSLIVET
En lang rekke bedrifter hvorav Møller Bil var den største. Plog AS gav tilbud om innleie av Farhad (ureturnerbar asylsøker) til Møller Bil i Ålesund våren 2017. Avdelingsleder ønsket svært gjerne innlede avtaleforholdet med Plog AS, men av hensyn til tvilen om jussen og konsernets renommè ba han først konsernledelsen i Oslo vurdere saken. I august 2017, kort tid etter henleggelsen, gav ledelsen i Møller Bil ham klarsignal til å innlede arbeidsforholdet. Kort tid etter oppstart av arbeidet kom arbeidstilsynet på besøk. Arbeidstilsynet ble gjort oppmerksomme på Farhad sin status og politiets henleggelse av saken mot Plog AS. Arbeidstilsynet sjekket arbeidsavtale og lønnsslipper og fant disse OK, og hadde ikke innvendinger til at han arbeidet uten å ha lovlig opphold i Norge. Det ble derfor verken opprettet tilsynssak eller politianmeldt.

MEDIENE
Før politiets henleggelse forekom det ved en rekke anledninger at journalister brukte ordet “ULOVLIG” eller “SIVIL ULYDIGHET” om virksomheten i Plog AS. Jeg måtte flere ganger ved slike tilfeller minne dem om uskyldspresumpsjonen og Vær-varsom plakatens §4.5. Et av flere eksempel er:

“BT RETTER: Onsdag 19. juli, på side 10 og 11, omtalte vi Arbeidstilsynets kontroll av restauranten Korea House. Det er
ikke dekning for tittelen «Ansatte «papirløse» fra ulovlig bemanningsbyrå». Bemanningsbyrået Plog AS er
omstridt, men ikke ulovlig. I samme sak skrev vi at daglig leder i Plog AS, Arne Viste, «bryter loven med vilje».
Dette er upresist, Viste «utfordrer loven med vilje». BT presiserer at Arbeidstilsynet bekrefter at de ikke har en
tilsynssak mot Plog AS.”

Bergens tidende 21.07.2017 side 5

Etter henleggelsen er jeg ikke kjent med at journalister omtalte virksomheten som ulovlig lengre. Journalistene tok påtalemyndighetens beslutning til etterretning.

PLOG AS SINE KUNDER OG ANSATTE
Fram til henleggelsen var Plog AS sin hovedargumentasjon overfor kunder og ansatte hva grunnloven og menneskerettighetene sa med tilhørende rettskilder Videre at “kriminaliseringen” av hvitt arbeid omkring 2011 ikke ble gjort som en lovendring, men som en praksisendring uten at lovgiver hadde behandlet spørsmålet.

Etter henleggelsen var fokuset å informere dem om hva politiet visste da de henla saken og at henleggelsen skyldtes juridiske vurderinger og ikke mangel på bevis. Det var også viktig å fortelle at skatteetat og arbeidstilsyn endret praksis etter henleggelsen, at mediene sluttet omtale det som ulovlig, at LO fattet et vedtak om at de skal få jobbe og at store og seriøse NGO-er og selskaper også forholdt seg til påtalemyndighetens henleggelse.