Kategoriarkiv: Domstolene

Renvasking

Straffeprosesslovens § 241:

En mistenkt som det pågår etterforsking mot, kan hos retten begjære foretatt rettergangsskritt til avkreftelse av mistanken. Det samme gjelder når etterforskingen er innstilt på grunn av bevisets stilling.

Retten plikter å ta begjæringen til følge, hvis ikke det begjærte rettergangsskritt må anses uegnet til å avkrefte mistanken.

2016-07-06 Brev til Stavanger tingrett

2016-07-29 Svar fra Stavanger tingrett

2016-08-18 Brev til Statsadvokaten

2016-08-18 Brev til Stavanger tingrett

Disse brev er et forsøk på å hevde min rett til adgang til domstolene for å forsvare meg mot de beskyldninger Politiet har framsatt om at ansettelsene er ulovlige. Jeg ringte sorenskriveren på mandag for å høre om Politiets uttalelse til Tingretten gjør at jeg nå er renvasket for å ha gjort noe ulovlig. Han nølte litt, men bekreftet at det utfra Politiets svar ikke foreligger mistanker mot meg eller mot Plog AS.  Likevel føler jeg at jeg ikke er helt renvasket ennå, og velger derfor sende brev til Statsadvokaten som er Politiets overordnede i påtalesaker. Det bør være enkelt for dem å si om det fortsatt foreligger mistanke, eller om saken er henlagt som intet straffbart forhold. Tingretten får kopi.

Dette er en vanskelig sak for forvaltningen. Utfallet er åpent. Det er derfor forståelig at en skikkelig behandling av kompliserte spørsmål kan ta tid. Men ville det vært like enkelt å bruke så mye tid på alle ledd  i saksbehandlingen dersom de tusener mennesker dette gjelder satt i samme bygget som saksbehandlerne?

Tanker om påtalemyndighet, justisdepartement, storting og høyesterett

Denne saken illustrerer med all tydelighet hvor viktig det er med god kvalitet i lovarbeidet. Når det oppstår uklarheter omkring lovgivningen vil det alltid være noen «uskyldige» som må ta belastningen med å få avklart det som er uklart. I denne saken virker det som om disse «uskyldige» ser ut til å bli Plog AS, ansatte i Plog AS og påtalemyndigheten med Riksadvokaten som øverste leder.

Påtalemyndigheten har nå det dilemma at de risikerer å selv bli dømt for brudd på Grunnloven §110 dersom de utfører den gjerning straffeprosessloven og utlendingsloven pålegger dem.

Og tilsvarende har Plog AS og våre ansatte i ett års tid hatt dilemmaet at det ikke er gitt åpning for avklaring hos domstolene, uten at vi først er villige til å risikere å bli dømt for brudd på utlendingsloven.

Så langt jeg kan forstå så er det Stortinget som plikter å vedta lover med høy kvalitet.  For å oppnå dette har Stortinget etter min kunnskap to viktige instrumenter:

Justisdepartementets lovavdeling har som dedikert oppgave å sikre kvalitet i lovgivningen. De burde nok gjort det grunnlovsmessige til et viktig tema i lovforarbeidet til utlendingsloven, men det ble dessverre ikke gjort.

Høyesterett som ikke bare har en dømmende funksjon, men også en rådgivende funksjon overfor Stortinget. Det er sjelden praksis at Stortinget benytter seg av denne muligheten. Det ble heller ikke benyttet som del av forarbeidet med utlendingsloven.

Slik saken har utviklet seg vil kanskje det riktigste være at saken sendes tilbake til våre folkevalgte politikere. Da kan Justisdepartementet få anledning til å avklare de springende punkter før Stortinget vedtar mer konsistente lover. Dersom noen skulle være uenige i en slik avgjørelse kan de bare ta ut en stevning selv. Det burde uansett være unødvendig at norske borgere og norske statsansatte nærmest tvinges til å måtte risikere dom, straff og fengsel som en konsekvens av manglende kvalitet i lovverket.

Dette er de dilemmaene undertegnede har kjent på kroppen siste år, og som nå også påtalemyndigheten står overfor. Vi venter med spenning på hva riksadvokatens beslutning blir. For oss i Plog AS er det ikke viktig om veien frem til en beslutning i domstolene går via det ene løpet eller det andre. Det viktige i saken er at både det menneskerettslige og det grunnlovsmessige blir grundig vurdert og gis en avklaring i den riktige instans, nemlig hos en domstol.

Rettssaken

Da er saken overført rettsvesenet, og vi avventer det endelige utfallet med spenning. Jeg vil derfor slutte å kommentere saken her på bloggen, for heller å føre den for domstolene der den hører hjemme. Det er det mest ryddige.

For de som er interesserte i fremdriften vil jeg likevel fortsette å publisere sakspapirene her på bloggen, da jeg anser saken for å ha allmenn interesse. Ikke minst håper jeg at jeg ved å publisere saken kan gi håp til noen av de som er fratatt skattekortet sitt.

2014-09-05 Gulating kjennelse

2014-08-23 Prosesskriv vedrørende habilitet, saksgang og behovet for rettslig avklaring

2014-08-16 Klage til tilsynsutvalget for dommere

2014-08-16 Spørsmål om habilitet

2014-08-16 Sidegjøremålsregister

2014-08-12 Anketilsvar fra regjeringsadvokaten

2014-06-26 Forkynning av anke

2014-06-03 Anke

2014-06-04 Støtteerklæring RIA

2014-04-28 Kjennelse

2014-03-25 Stevning

2014-03-06 Søksmålsvarsel svar

2014-02-08 Søksmålsvarsel

Kommunikasjon med skatteetaten

2013-04-17 Svar fra stortingets kontroll- og konstitusjonskomite

2013-03-16 Brev til stortingets kontroll- og konstitusjonskomite

2013-02-26 Svar fra justisdepartementet

2013-02-20 Brev til justisdepartementet