Brødunderet

Jesus metter fem tusen
Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham om alt de hadde gjort, og alt de hadde lært folket. Og han sa til dem: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise engang.

Så dro de ut med båten til et øde sted for å være alene. Men mange så at de dro bort, og kjente dem igjen, og fra alle byene strømmet folk sammen til fots og nådde fram før dem. Da Jesus gikk i land, fikk han se en mengde mennesker. Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Og han ga seg til å undervise dem om mange ting.

Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» «Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» Så sa han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset. Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti. Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. Og alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. Det var fem tusen menn som hadde spist.

Kilde: Bibelen, Evangeliet etter Markus, kapittel 6, vers 30-44

På søndagsskolen har jeg undervisning hver 3.dje uke. Etter at jeg fikk «kallet» (les: invitasjonen) da jeg underviste om David og Goliat, fant jeg sammen med Oddlaug ut at det ville være så dramatisk å ta en slik kamp, at vi ville be Gud bekrefte kallet. Det gjorde vi, og på neste søndagsskole kom bekreftelsen. Temaet var ovenstående bibelhistorie. Utpå ettermiddagen ble det plutselig klart for meg at også denne historien var veldig relevant. Jeg gjorde litt research, og her er det jeg fant:

Kallet framsto for meg som spesifikt å arbeide mot en rettslig avklaring, og ikke bruke kreftene på politikk eller offentlig debatt. Positivt utfall ville da kunne omfatte alle 5.000. Det samme antall mennesker som bibelen omtalte.

Arbeid og mat. Hører ikke det sammen?

Jeg hadde kanskje 2-300.000 tilgjengelig på firmakonto. Det ville være langt fra nok til å dra saken gjennom rettssystemet på vanlig måte. Men poenget var jo begynne med det lille jeg hadde, og be Gud sørge for resten.

Undervisningen min hadde fokus på at det var et barn som hadde med 5 brød og 2 fisker. Og at det naturlige ville være å gi kanskje 3 brød og 1 fisk til Jesus. Eller kanskje enda mer naturlig å dele alt med sine nærmeste venner, slik at i alle fall noen få kunne spise seg mette. Barnet valgte gi ALT til Jesus.

I de første årene sa politiet til meg (mellom linjene): Det er greit. Melat skal få arbeide hos deg. Vi skal ikke straffe deg for det. Gud hadde lovet at 5.000 mennesker skulle bli mette, og jeg hadde bare 1 ansatt, ikke mye penger og ikke mange arbeidsoppgaver. Løsningen ble et bemanningsselskap.

Nå har jeg betalt mer enn 10 millioner i lønn og feriepenger til det første «matlaget» av 50-100 ureturnerbare. Maten bare vokser mellom hendene mine. Det påslaget Plog AS gjør på fakturaene gjør at det også begynner å bli «business» i det for meg. Det anser jeg for å være litt av de 12 kurvene.

For at ikke Plog AS skal ha konkurransefortrinn, er vi pålagt å håndtere arbeidsgiveravgift og obligatorisk tjenestepensjon for våre ansatte. Utfordringen har vært at skatteetaten ikke skal ha disse pengene, fordi de ansatte ikke får bli medlemmer i folketrygden. Dette har også vist seg å bli en av de tolv kurvene, det er millionbeløp som sendes til Mennesker i Limbo.