Politiet svarer med at de kan ikke finne de 2 brev jeg purrer p\u00e5. Jeg registrerer at heller ikke mitt tredje brev, purringen, ble besvart f\u00f8r den ble sendt rekommandert. Jeg tenker med skrekk p\u00e5 hvordan det ville v\u00e6re \u00e5 st\u00e5 for retten og bli m\u00f8tt med p\u00e5stander om at jeg hadde gjort ansettelsene i det skjulte, uten \u00e5 informere politiet.<\/p>\n
Ville retten da festet lit til min forklaring om at brevene var sendt, eller ville de stole mer p\u00e5 de dresskledde juristene med viktige jobber i Justisdepartementet?<\/em><\/p>\n Dette var en skikkelig utrivelig kalddusj fra den etat som vi vanligvis kaller «lovens lange arm». Det kan virke som om noen i forvaltningen har startet en sverte-kampanje mot meg, for\u00a0p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 styrke sin egen sak. Takk Gud, for at jeg sendte den siste purringen rekommandert!<\/p>\n Det er ogs\u00e5 litt mistenkelig at Politiet ikke viser interesse for de forsvunne brevene, men «anser seg ferdig med korrespondanse med meg» uten videre, og helt uten interesse for hva innholdet i brevene kunne ha v\u00e6rt.\u00a0 Det at de ikke kjenner innholdet, forhindrer dem heller ikke i \u00e5 besvare dem ved \u00e5 «lukke fremtidig korrrespondanse». Helt uten en gang \u00e5 vite hvem avsenderne var. Det var ikke bare mitt selskap,\u00a0men ogs\u00e5\u00a0mine ansatte nr. 2 og nr. 3. Jeg tror fortsatt ikke disse avsenderne har f\u00e5tt svar p\u00e5 sin henvendelse. Jeg ringer inn til politiadvokat Christine Kleppa og s\u00f8rger for at hun vet om de 4 ansettelsene i Plog AS. Samtalen blir tapet. De «forsvunne» brevene ettersender jeg med epost, slik at Politiet kan svare avsenderne av dem p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te.<\/p>\n