{"id":3550,"date":"2021-12-19T23:22:30","date_gmt":"2021-12-19T22:22:30","guid":{"rendered":"https:\/\/www.dyktige.no\/?p=3550"},"modified":"2022-02-07T20:23:18","modified_gmt":"2022-02-07T19:23:18","slug":"papa-panovs-juledag","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.dyktige.no\/?p=3550","title":{"rendered":"Papa Panovs juledag"},"content":{"rendered":"\n

Det var julaften. Selv om det fremdeles var ettermiddag hadde lys begynt \u00e5 dukke opp i butikkene og husene i den lille russiske landsbyen. For den korte vinterdagen var nesten over. Glade barn pilte hjem og bare dempede lyder av skravling og latter l\u00f8d gjennom lukkede skodder.<\/p>\n\n\n\n

Gamle Papa Panov, landsbyens skomaker, gikk ut fra butikken sin for \u00e5 ta en siste titt rundt hj\u00f8rnet. Lyden av lykke, lysene og den svake men deilige lukta av julemiddag minnet ham om den siste jula da hans kone og barna fortsatt levde. N\u00e5 var de borte. Han var vanligvis i godt hum\u00f8r, men de sm\u00e5 latterrynkene bak de runde st\u00e5lbrillene var ikke \u00e5 se n\u00e5. \u00a0Han gikk inn igjen med faste skritt, lukket skoddene og satte en kanne kaffe p\u00e5 den varme komfyren. S\u00e5 med et sukk satte han seg ned i den store lenestolen sin.<\/p>\n\n\n\n

Papa Panov lese ikke ofte, men i kveld trakk han fram den store, gamle familiebibelen fra bokhylla. Sakte f\u00f8rte han en pekefinger under linjene. Han leste juleevangeliet. Han leste hvordan Maria og Josef var tr\u00f8tte etter den lange reisa til Betlehem, og at det ikke var rom for dem p\u00e5 herberget. Marias lille baby ble f\u00f8dt i fj\u00f8set.<\/p>\n\n\n\n

«\u00c5, kj\u00e6re, \u00e5, kj\u00e6re!» utbr\u00f8t Papa Panov, «hvis bare de hadde kommet hit! Jeg ville ha gitt dem min seng og jeg kunne ha dekket babyen med lappeteppet mitt for \u00e5 holde ham varm.»<\/p>\n\n\n\n

Han leste videre om de vise mennene som hadde kommet for \u00e5 se Jesusbarnet, og som ga ham flotte gaver. Papa Panov ansikt falt sammen. «Jeg har ingen gaver som jeg kunne gi ham,» tenkte han.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 lyste ansiktet hans opp. Han la ned Bibelen, reiste seg og strakte de lange armene sine h\u00f8yt opp til hylla i det lille rommet. Han tok ned en liten, st\u00f8vete boks og \u00e5pnet den. Inni var det et par sm\u00e5 nydelige skinnsko. Papa Panov smilte med tilfredshet. Ja, de var s\u00e5 fine som han hadde husket- de beste skoene han noen gang hadde laget. «Jeg kunne gitt ham disse» besluttet han, mens han forsiktig satte dem tilbake p\u00e5 hylla og satte seg ned i stolen igjen.<\/p>\n\n\n\n

Han var tr\u00f8tt n\u00e5, og jo lenger han leste jo tr\u00f8ttere ble han. Skriften begynte \u00e5 danse foran \u00f8ynene hans. Han lukket dem, bare for et \u00f8yeblikk. Kort tid etterp\u00e5 sov Papa Panov.<\/p>\n\n\n\n

Og mens han sov dr\u00f8mte han. Han dr\u00f8mte at noen var i rommet hans. Og han visste med en gang, slik man gj\u00f8r i dr\u00f8mmer, hvem personen var. Det var Jesus.<\/p>\n\n\n\n

«Du har \u00f8nsket at du kunne se meg, Papa Panov,» sa Jesus, «s\u00e5 se etter meg i morgen. Det er juledag, og jeg vil bes\u00f8ke deg. Men v\u00e6r oppmerksom, for jeg forteller deg ikke hvem jeg er.»<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r Papa Panov endelig v\u00e5knet, ringte kirkeklokkene, og en tynn lysstripe skinte gjennom skoddene. «Velsign min sjel!» sa Papa Panov. «Det er juledag!»<\/p>\n\n\n\n

Han sto opp og strakte seg, for han var ganske stiv. Ansiktet hans ble fylt med lykke, for han husket dr\u00f8mmen. Dette ville bli en veldig spesiell jul tross alt. Jesus ville komme for \u00e5 bes\u00f8ke ham. Hvordan ville han se ut? Ville han v\u00e6re en liten baby som p\u00e5 den f\u00f8rste jula? Eller ville han v\u00e6re en voksen mann – en t\u00f8mrer. Eller den store kongen – Guds S\u00f8nn? Han m\u00e5tte se n\u00f8ye etter, hele dagen, slik at han kjente Jesus igjen n\u00e5r han kom.<\/p>\n\n\n\n

Papa Panov satt p\u00e5 en spesiell kanne kaffe til \u00a0julefrokosten sin, \u00e5pnet skoddene og kikket ut av vinduet. Gata var tom. Han s\u00e5 ingen andre enn gatefeieren. Han s\u00e5 elendig ut, og var skitten ut som alltid. Hvem \u00f8nsket \u00e5 jobbe p\u00e5 f\u00f8rste juledag – og i r\u00e5, kald og bitter t\u00e5ke som denne morgenen?<\/p>\n\n\n\n

Papa Panov \u00e5pnet butikkd\u00f8ra. En tynn str\u00f8m av kald luft seg inn. «Kom inn!» ropte han muntert over gata. «Kom inn og f\u00e5 litt varm kaffe for \u00e5 holde ut kulden!»<\/p>\n\n\n\n

Gatefeieren s\u00e5 opp, knapt i stand til \u00e5 tro sine egne \u00f8rer. Han ble kjempeglad for \u00e5 kunne legge ned feiekosten og g\u00e5 inn i varmen. De gamle kl\u00e6rne hans dampet forsiktig i varmen fra ovnen, og han gnidde de r\u00f8de hendene sine rundt det varme kruset som han drakk av.<\/p>\n\n\n\n

Papa Panov s\u00e5 p\u00e5 ham med tilfredshet, men likevel flakket blikket hans mot vinduet. Han ville ikke g\u00e5 glipp av \u00e5 se han som skulle komme.<\/p>\n\n\n\n

«Venter du noen?» spurte feieren til slutt. Papa Panov fortalte ham om dr\u00f8mmen sin .<\/p>\n\n\n\n

«Vel, jeg h\u00e5per han kommer,» sa feieren, «du har gitt meg en julestemning jeg ikke forventet. Du fortjener virkelig at dr\u00f8mmen din blir oppfylt.» Og han smilte faktisk.<\/p>\n\n\n\n

Da han hadde g\u00e5tt, satt Papa Panov p\u00e5 k\u00e5lsuppe, deretter gikk han til d\u00f8ren igjen og s\u00e5 ut p\u00e5 gata. Han s\u00e5 ingen. Men han tok feil. Noen kom.<\/p>\n\n\n\n

Jenta gikk sakte og rolig i skyggene, helt inn til husveggene. Det tok en stund f\u00f8r han la merke til henne. Hun s\u00e5 veldig sliten ut, og hun bar p\u00e5 noe. Da hun kom n\u00e6rmere, kunne han se at det var en baby, pakket inn i et tynt sjal.<\/p>\n\n\n\n

Ansiktet hennes var s\u00e5 trist, og det lille ansiktet til babyen var s\u00e5vidt synlig.  Papa Panov gikk ut til dem. «Vil du ikke komme inn,» ropte han, sa han idet han tok et skritt fram for \u00e5 m\u00f8te dem. «Dere trenger litt varme ved b\u00e5let, og hvile.»
Den unge moren lot ham vise henne inn og bort til lenestolen. Hun sukket h\u00f8yt av lettelse.<\/p>\n\n\n\n

«Jeg skal varme litt melk til babyen,» sa Papa Panov «Jeg har hatt egne barn – jeg kan mate henne for deg.» Han tok melken fra ovnen og matet babyen fra en skje, og varmet samtidig de sm\u00e5 f\u00f8ttene ved ovnen.<\/p>\n\n\n\n

«Hun trenger sko,» sa skomakeren. Men jenta svarte: «Jeg har ikke r\u00e5d til sko, jeg har ingen mann til \u00e5 tjene penger. Jeg er p\u00e5 vei til neste landsby for \u00e5 s\u00f8ke etter arbeid.»<\/p>\n\n\n\n

\"\"\/<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Plutselig for tankene gjennom hodet p\u00e5 Papa Panov. Han husket de sm\u00e5 skoene han hadde sett p\u00e5 i g\u00e5r kveld. Men han hadde jo tenkt \u00e5 gjemme dem til Jesus. Han s\u00e5 igjen p\u00e5 barnets sm\u00e5 kalde f\u00f8tter og bestemte seg.<\/p>\n\n\n\n

«Pr\u00f8v disse p\u00e5 henne,» sa han og overlot barnet og skoene til moren. De vakre sm\u00e5 skoene passet perfekt. Jenta smilte lykkelig og babyen klunket av glede. «Du har v\u00e6rt s\u00e5 snill mot oss,» sa jenta da hun skulle g\u00e5. «M\u00e5tte alle dine jule\u00f8nsker g\u00e5 i oppfyllelse!»<\/p>\n\n\n\n

Men Papa Panov begynte \u00e5 tvile p\u00e5 at jule\u00f8nsket fra dr\u00f8mmen skulle g\u00e5 i oppfyllelse. Kanskje han hadde g\u00e5tt glipp av bes\u00f8ket? Han s\u00e5 spent opp og ned gata. Det var nok av folk n\u00e5, men det var ansikter som han kjente igjen. Det var familier som kom p\u00e5 bes\u00f8k til naboene. De nikket og smilte og \u00f8nsket ham god jul! Men der s\u00e5 han ogs\u00e5 noen tiggere – og Papa Panov skyndte seg innend\u00f8rs for \u00e5 hente varm suppe og en stor bit br\u00f8d til dem. S\u00e5 skyndte han seg ut igjen til dem slik at han ikke skulle miste muligheten til \u00e5 gi maten til de fremmede.<\/p>\n\n\n\n

M\u00f8rket kom altfor tidlig. N\u00e5r Papa Panov gikk til d\u00f8ra og anstrengte han \u00f8ynene sine, for han kunne ikke lenger skimte de forbipasserende. De fleste var hjemme og innend\u00f8rs n\u00e5 likevel. Til slutt gikk han sakte tilbake til rommet sitt, lukket skoddene, og satte seg tr\u00f8tt ned i lenestolen sin.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 det hadde v\u00e6rt bare en dr\u00f8m likevel.<\/p>\n\n\n\n

Jesus hadde ikke kommet.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 med ett visste han at han ikke lenger var alene i rommet. Dette var ingen dr\u00f8m, for han var lys v\u00e5ken. F\u00f8rst s\u00e5 han for seg en lang str\u00f8m av folk som hadde kommet til ham den dagen. Han s\u00e5 igjen den gamle feieren, den unge moren og ungen og tiggere han hadde matet. Da de passerte, hvisket de: \u00abHar du ikke sett meg, Papa Panov?»<\/p>\n\n\n\n

«Hvem er du?» ropte han forvirret.<\/p>\n\n\n\n

Da svarte en annen stemme han. Det var stemmen fra dr\u00f8mmen hans. Stemmen til Jesus.
«Jeg var sulten, og du ga meg mat,» sa han. «Jeg var naken, og du ga meg kl\u00e6r. Jeg var kald, og du varmet meg. Jeg kom til deg i dag i alle dem du hjalp og \u00f8nsket velkommen.»<\/p>\n\n\n\n

Alt ble rolig og stille. Bare lyden av den store klokka som tikket. En stor fred og lykke som syntes \u00e5 fylle rommet, fylte ogs\u00e5 Papa Panovs hjerte s\u00e5 han sang og lo og danset av glede.<\/p>\n\n\n\n

«S\u00e5 han kom, tross alt!» var alt han sa.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det var julaften. Selv om det fremdeles var ettermiddag hadde lys begynt \u00e5 dukke opp...<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":3551,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[17],"tags":[],"class_list":["post-3550","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-inspirasjon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.dyktige.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3550","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.dyktige.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.dyktige.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.dyktige.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.dyktige.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=3550"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/www.dyktige.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3550\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3814,"href":"https:\/\/www.dyktige.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3550\/revisions\/3814"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.dyktige.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/3551"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.dyktige.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=3550"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.dyktige.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=3550"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.dyktige.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=3550"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}