Noen nyttige referanser i sakens anledning er:<\/p>\n
Utdrag fra Svartebok<\/span><\/span><\/a><\/span><\/p>\n European social charter<\/a><\/span><\/p>\n Committee on Economical Social and Cultural Rights General Comment 18 <\/a><\/span><\/span>Formuleringen «inseperable and inherent part of human dignity» er sterkt. Det kan derfor ogs\u00e5 kobles mot det absolutte juridiske vernet som gis mot «tortur, umenneskelig og nedverdigende<\/strong> behandling». I tolkningen av dette vil\u00a0tidsaspektet v\u00e6re viktig.<\/span><\/p>\n Stortinget 1954 Innstilling<\/a>\u00a0<\/span>Jeg har merket en av formuleringene som ikke<\/span> ble vedtatt, og som bare omfattet «Statens Borgere». Vi befinner oss i tiden etter Holocaust og opprettingen av FN’s menneskerettighetserkl\u00e6ring. Det var ganske stor bevissthet om menneskerettigheter, i kontrast til tidligere tiders lovfesting av borgerrettigheter. Grunnlovens ordlyd «ethvert arbeidsdyktig menneske» var ikke tilfeldig.<\/span><\/p>\n \u00a0Amnesty International Because I am Oromo<\/a> <\/span><\/span><\/p>\n UDI Asyls\u00f8keres rett til \u00e5 ta arbeid<\/a> <\/span><\/span>Rapport bestilt av UDI for \u00e5 evaluere effekten av innstrammingen som ble gjort omkring 2010. Konklusjonen\u00a0i den er viktig.\u00a0<\/span><\/p>\n Papirl\u00f8ses rett til \u00e5 s\u00f8ke arbeid. En konsekvensetisk vurdering<\/a><\/span>.<\/span> Etikk i praksis. Nordic Journal of Applied Ethics (2012), 6 (2), s. 38 – 45.<\/p>\n