Jeg f\u00e5r ikke fred til \u00e5 la saken ligge, men kjenner engasjementet vokse og kreativiteten blomstre i jakten p\u00e5 l\u00f8sninger som kan hjelpe de undertrykte.<\/p>\n
Utfordringen er tydeligvis stor, da det i svaret fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite fremkommer at grunnlovens bestemmelse ikke egner seg for domstolsbehandling. Dessuten vet jeg ikke hvem som skulle v\u00e6rt anmeldt?<\/p>\n
Det undrer meg at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite ikke innser at n\u00e5r paragrafen ikke egner seg for domstolsbehandling, er det et viktig argument for at de med sin funksjon tar saken p\u00e5 alvor. For meg virker det som om de anser den «juridiske oppmykningen» i forarbeidet til \u00a7 110 som et argument for at de selv kan henlegge saken, noe som neppe er i tr\u00e5d med den rolle komiteen skal ha. Kanskje det er Stortingets Justis- og kontroll-komite som ikke gj\u00f8r jobben sin, og som vil v\u00e6re rette motpart i en anmeldelse fra meg, slik at saken kan avgj\u00f8res hos domstolene?<\/p>\n
Tanken om «sivil ulydighet» har ligget der. Hva om jeg bare ansetter en person uten skattekort, og tar det videre derifra?\u00a0Men jeg har jo en jobb \u00e5 skj\u00f8tte og en familie \u00e5 ta ansvar for. Hva blir konsekvensene? Blir det ansett som sivil ulydighet? Jeg leser\u00a0«Svartebok over norsk asylpolitikk<\/a>«, og\u00a0tenker\u00a0at det jo\u00a0ikke er jeg som er «sivilt ulydig», men sannsynligvis et samlet forvaltningsapparat. Likevel, frykten for konsekvensene er stor!<\/p>\n