Arne Viste har siden 2015 gjennom selskapene Plog AS og Plog2 AS kjempet for en juridisk avklaring av om n\u00e6ringsfriheten i Norge er beskyttet av grunnloven.<\/p>\n\n\n\n
HISTORIKK N\u00c6RINGSFRIHETEN<\/strong><\/p>\n\n\n\n N\u00e6ringsfriheten ble grunnlovsbeskyttet allerede i 1814. Paragraf 101 var grunnlaget for den p\u00e5f\u00f8lgende handelsloven og h\u00e5ndverksloven. Disse lovene utgj\u00f8r det viktigste grunnlaget for likestilling mellom kvinner og menn i Norge. N\u00e6ringsfriheten er fundamentet ikke bare for arbeidslinja men ogs\u00e5 for det liberale arbeidsmarkedet.<\/p>\n\n\n\n Sommeren 1940 br\u00f8t likevel nazistene med bestemmelsen, da de nedla yrkesforbud for j\u00f8diske leger og advokater. Beslutningen er ikke sporbar, bare de alvorlige konsekvensene.<\/p>\n\n\n\n Som motreaksjon fikk vi i 1954 inn \u00a7 110 i grunnloven som ikke bare styrket n\u00e6ringsfriheten og innf\u00f8rte et direkte forbud til myndighetene mot \u00e5 hindre\/vanskeliggj\u00f8re<\/a>, men som i tillegg ogs\u00e5 inneholdt en programforpliktelse til aktiv handling for \u00e5 hjelpe folk i arbeid.<\/p>\n\n\n\n N\u00e6ringsfriheten er definert som en klar menneskerettighet, og ikke en borgerrettighet. Den omfatter derfor alle mennesker med varig opphold i Norge. Ogs\u00e5 ureturnerbare asyls\u00f8kere som er under norsk jurisdiksjon og skal behandles etter norsk lov i likhet med deg og meg.<\/p>\n\n\n\n 19. februar 2003 fattet likevel UDI en beslutning om \u00e5 bryte med hovedregelen om n\u00e6ringsfrihet i Norge, og innf\u00f8rte sin egen hovedregel om at arbeidstillatelse ikke skal gis ureturnerbare asyls\u00f8kere. I likhet med det som skjedde i 1940 er heller ikke denne beslutningen sporbar, bare de alvorlige konsekvensene. UDI synes \u00e5 ha slettet de tilh\u00f8rende dokumenter<\/a>.<\/p>\n\n\n\n Likevel fortsatte de ureturnerbare i perioden 2003-2010 \u00e5 arbeide uten dette beviset p\u00e5 lovlig arbeid. De hadde skattekort og betalte skatt og skatteetaten beregnet ogs\u00e5 trygdeavgift for dem i skatteoppgj\u00f8rene. Retten til arbeid var jo ogs\u00e5 en menneskerettighet og ikke bare en borgerrettighet. Det var derfor heller ikke vanlig praksis \u00e5 straffeforf\u00f8lge slike arbeidsforhold.<\/p>\n\n\n\n I 2011 satt skatteetaten p\u00e5 minst 100 millioner feil innkrevd trygdeavgift <\/a>fra akkurat denne gruppen skattytere. Kanskje flere hundre millioner. Vi vet det omfattet 7,1 % av l\u00f8nnen til omkring 3.000 skattytere gjennom mer enn 10 \u00e5r. Plutselig besluttet skatteetaten \u00e5 ta skattekortene fra dem. I stedet for \u00e5 tilbakebetale den feil innkrevde trygdeavgift. Hvorfor<\/a>?<\/p>\n\n\n\n Manglende skattekort er selvsagt ikke noe hinder for lovlig arbeid, men det har en ulempe for skattyter som da blir trukket 50% og derfor blir mindre likvid fram til skatteoppgj\u00f8ret kommer. Skattekortnekten var derfor et tiltak som ikke p\u00e5virket muligheten til arbeid, men var nok mer egnet til \u00e5 skjule skattefeilen med trygdeavgiften. I stedet for \u00e5 rette den foreliggende feil, introduserte skatteetaten i stedet en ny feil. De sluttet \u00e5 foreta skatteoppgj\u00f8r for denne gruppen skattytere. Ja, helt sant. De sluttet \u00e5 foreta skatteoppgj\u00f8r for denne gruppen skattytere.<\/span><\/strong> Vi snakker l\u00f8nnstyveri p\u00e5 50% for et ukjent antall skattytere. Jeg kjenner flere av dem.<\/p>\n\n\n\n Skatteetaten valgte i mars 2011 \u00e5 g\u00e5 til det overraskende skrittet \u00e5 anmelde arbeidsgiverne for slike arbeidsforhold. Praksisendringen fra ikke \u00e5 anmelde til plutselig \u00e5 anmelde var ikke forankret i noen lovendring eller politisk behandling. Praksisendringen var initiert internt i skatteetaten.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5talemyndigheten, den s\u00e5kalt uavhengige, endret av ukjente \u00e5rsaker straffepraksis noe senere i 2011. Helt uten foreg\u00e5ende lovendring eller politisk behandling. Og ikke basert p\u00e5 annet juridisk underlag enn beslutningen i det ikke-sporbare direkt\u00f8rm\u00f8tet i UDI den 19.02.2003. Statsadvokaten i Rogaland opplyser at han ikke klarer finne dokumenter som er egnet til \u00e5 avkrefte mistanken om at praksisendringen skyldtes skatteetatens \u00f8nske om \u00e5 skjule skattefeilene.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5talemyndigheten ledes i dag av riksadvokat J\u00f8rn Sigurd Maurud, som er samboer med Hanne Bjurstr\u00f8m. Hun er den arbeidsminister som tok skattekortene fra de ureturnerbare i 2011. Hva var hennes rolle? P\u00e5virket hun skatteetaten eller p\u00e5talemyndigheten i deres vurderinger? Var hun kjent med den feil innkrevde trygdeavgiften<\/a>?<\/p>\n\n\n\n HISTORIKK PLOG AS<\/strong><\/p>\n\n\n\n I juni 2015 kom Plog AS p\u00e5 banen, og ansatte den f\u00f8rste uten annen hjemmel enn grunnlov og menneskerettigheter. Matchen var igang.<\/p>\n\n\n\n Dommen fra Oslo Tingrett viser at dette arbeidsforholdet, i likhet med det store flertallet av slike ansettelser, ikke noen gang har blitt vurdert straffbart av verken p\u00e5talemyndighet eller tingrett. <\/p>\n\n\n\n 1 – 0 i matchen mellom Viste og staten<\/span> 7 – 1 i matchen mellom Viste og staten<\/span> 7 – 1 resultatet er det direkte grunnlaget for f\u00f8lgende:<\/p>\n\n\n\n Tross en overlegen ledelse bekymrer baklengsm\u00e5let meg fortsatt. Ikke bare fordi det var en konsekvens av en ufin straffesaksbehandling. Men mest fordi det fortsatt \u00e5pner for tvil om hvorvidt n\u00e6ringsfriheten er grunnlovsfestet i Norge. I stedet for \u00e5 avklare sp\u00f8rsm\u00e5let slik domstolene plikter, t\u00e5kelegger<\/a> dommen de sentrale juridiske sp\u00f8rsm\u00e5lene.<\/p>\n\n\n\n Matchen fortsetter. Det forel\u00f8pige resultatet og kamputviklingen tyder p\u00e5 at det ender med seier.<\/p>\n\n\n\n NOEN LENKER<\/strong><\/p>\n\n\n\n Behovet for juridisk avklaring<\/a> – Inneholder GRL \u00a7 110 et forbud?<\/p>\n\n\n\n Grunnlovens \u00a7 110 – hovedmomenter<\/a><\/p>\n\n\n\n Forarbeidene og rettskildene<\/a><\/p>\n\n\n\n P\u00e5talemyndighetens henleggelse i august 2017<\/a><\/p>\n\n\n\n Uhederlige motiver bak kriminaliseringen?<\/a><\/p>\n\n\n\n Lite tillitvekkende straffesaksbehandling fra p\u00e5talemyndigheten<\/a><\/p>\n\n\n\n
Etter grundig etterforskning i straffesak 13964266<\/a> henlegges saken p\u00e5 grunn av tvil om jussen. <\/p>\n\n\n\n
Etter ny grundig etterforskning i straffesak 14256116<\/a>, ble det store flertallet av ansettelser unntatt fra siktelsen og tiltalen. Likevel p\u00e5st\u00e5r p\u00e5talemyndigheten at det m\u00e5 inndras midler fra flertallet av disse. Av en dokumentert omsetning p\u00e5 11,2 millioner fra ureturnerbare asyls\u00f8kere, p\u00e5stod politiet at 10 millioner m\u00e5tte inndras. Hvorp\u00e5 tingretten avgjorde at 8,6 millioner ikke kunne inndras, kun 1,4. Begrunnelsen var at et var et krav til \u00e5rsakssammenheng mellom inndragningen og den straffbare handlingen. Flertallet av de dokumenterte arbeidsforhold h\u00f8rte ikke til den straffbare handlingen. Forholdet 1,4 mill mot 11,2 mill tilsvarer matchresultatet 7 – 1 til meg.<\/p>\n\n\n\n\n