{"id":3041,"date":"2021-07-21T04:25:58","date_gmt":"2021-07-21T03:25:58","guid":{"rendered":"https:\/\/www.dyktige.no\/?page_id=3041"},"modified":"2021-11-06T18:27:15","modified_gmt":"2021-11-06T17:27:15","slug":"uavklarte-juridiske-momenter","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.dyktige.no\/?page_id=3041","title":{"rendered":"GRL \u00a7 110 hovedmomenter"},"content":{"rendered":"\n

ER GRUNNLOVENS \u00a7 110 BARE <\/span>EN PROGRAMERKL\u00c6RING, ELLER OGS\u00c5 NOE MER?
<\/strong>P\u00e5talemyndigheten argumenterte under hovedforhandlingen i Oslo Tingrett med at \u00a7 110 bare <\/span>er en programerkl\u00e6ring.
Jeg og min forsvarer hevdet at den vedtatte \u00a7 110 er en programerkl\u00e6ring, men ogs\u00e5 noe mer<\/span>.
Tingrettens dom bygger p\u00e5 at \u00a7 110 bare <\/span>er en programerkl\u00e6ring, uten \u00e5 angi noen kilder som begrunner et slikt syn.<\/p>\n\n\n\n

For \u00e5 finne st\u00f8tte for sine syn har p\u00e5talemyndighet og dommerne ved Oslo Tingrett forvekslet den grunnlovsbestemmelse som ble forkastet i 1952 med den grunnlovsbestemmelse som ble vedtatt i 1954. Dermed opplever jeg at jeg er blitt d\u00f8mt etter lover som ikke er vedtatt, og ikke etter de lover som faktisk er vedtatt. Det utl\u00f8ser behov for grundigere avklaringer.<\/p>\n\n\n\n

SAMMENSTILLING AV HOVEDPUNKTENE FRA LOVGIVERS SIDE<\/strong>
* det forslaget til \u00a7 110 som ble forkastet (1952)
* den \u00a7 110 som ble vedtatt (1954)
* den \u00a7 110 som ble fornyet (2014)<\/p>\n\n\n\n

GRL \u00a7 110<\/strong><\/td>Forkastet i 1952<\/strong>
Se forarbeidene<\/a><\/td>		Besluttet i 1954<\/strong>
Se forarbeidene<\/a><\/td>		Besluttet i 2014<\/strong>
Se forarbeidene<\/a><\/td><\/tr>
Lovtekst<\/strong><\/td>Ethvert arbeidsdygtigt Menneske har Ret og Pligt til at arbeide for sit Udkomme.<\/em><\/td>Det paaligger Statens Myndigheder at l\u00e6gge Forholdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Menneske kan skaffe sig Udkomme ved sit Arbeide.<\/em><\/td>Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller n\u00e6ring.<\/em><\/td><\/tr>
Hoved-<\/strong>
funksjon<\/strong><\/td>		… programerkl\u00e6ring<\/em><\/td>… samfunnets bindende tilsagn til sine borgere
… et direktiv med adresse til statens myndigheter<\/em><\/td>		… plikt til \u00e5 tilrettelegge for at alle kan f\u00e5 seg en jobb<\/em><\/td><\/tr>
Dok16<\/strong><\/td>Ideen bak forslaget hadde bred oppslutning, men forslaget fikk likevel ikke det n\u00f8dvendige grunnlovsmessige flertallet (71 mot 61 stemmer), fordi det etter mindretallets oppfatning ikke gikk tydelig nok frem at bestemmelsen bare <\/span>var en programerkl\u00e6ring.<\/em><\/td>… et direktiv med adresse til statens myndigheter om at de skal f\u00f8lge en politikk som til enhver tid tar sikte p\u00e5 og holder seg for \u00f8ye at det enkelte samfunnsmedlem skal gis full adgang til gjennom sitt arbeid \u00e5 skaffe seg underhold for seg og sine<\/em><\/td>… m\u00e5 leses i lys av at statens myndigheter er forpliktet gjennom de internasjonale konvensjonene til \u00e5 respektere, beskytte og oppfylle rettigheter knyttet til arbeid.<\/em><\/td><\/tr>
Ordlyd<\/strong><\/td>Inkonsistens mellom ordlyd og innhold\/innstilling:
1. Ingen rett til \u00e5 bli tilvist arbeid
2. Ingen plikt til \u00e5 arbeide<\/em><\/td>		Konsistens mellom ordlyd og innhold\/innstilling<\/td>Konsistens mellom ordlyd og innhold\/innstilling<\/td><\/tr>
Hvem?<\/strong><\/td>Ethvert arbeidsdyktigt Menneske …<\/em>
Menneskerettighet og ikke borgerrettighet!<\/td>		… ethvert arbeidsdyktigt Menneske …<\/em>
Menneskerettighet og ikke borgerrettighet!<\/td>		… ethvert arbeidsdyktig menneske …<\/em>
Menneskerettighet og ikke borgerrettighet!<\/td><\/tr>
Individ-<\/strong>
fokus<\/strong>?<\/td>		Individfokus, ikke bare «h\u00f8y sysselsetting og lav arbeidsledighet»<\/td>Individfokus, ikke bare «h\u00f8y sysselsetting og lav arbeidsledighet»<\/td>Individfokus, ikke bare «h\u00f8y sysselsetting og lav arbeidsledighet»<\/td><\/tr>
Myndighets-
plikten<\/strong><\/td>		Om staten ikke likefram kan lovfeste en rett til arbeid, vil det v\u00e6re god politikk at staten gir positivt uttrykk for at den regner det som en moralsk plikt for seg \u00e5 s\u00f8rge for at ikke noe samfunnsmedlem g\u00e5r uforskyldt arbeidsl\u00f8s. Et velordnet samfunn m\u00e5 sette seg som m\u00e5l at alle har et utkomme som gir dem et menneskeverdig eksistensgrunnlag, s\u00e5 de kan leve uten frykt for arbeidsl\u00f8yse og n\u00f8d.<\/em><\/td>… de som velges til Stortinget eller f\u00e5r myndighet i staten blir forpliktet til \u00e5 realisere Grunnlovens p\u00e5legg.<\/em><\/td>… de som velges til Stortinget eller f\u00e5r myndighet i staten blir forpliktet til \u00e5 realisere Grunnlovens p\u00e5legg. <\/em><\/td><\/tr>
Plikt-subjektet<\/strong><\/td>… staten …<\/td>… de som velges til Stortinget eller f\u00e5r myndighet i staten<\/td> … de som velges til Stortinget eller f\u00e5r myndighet i staten <\/td><\/tr>
Myndighets-
forbudet<\/strong><\/td>		… urimelige og urettferdige inngrep i den enkeltes rettssf\u00e6re ble rammet av de nevnte grunnlovsbud<\/em> <\/td>Det kan ikke vedtas lover eller treffes disposisjoner som \u00e5penbart og bevisst hindrer eller vanskeliggj\u00f8r realiseringen av Grunnlovens p\u00e5legg.<\/em><\/td>Det kan ikke vedtas lover eller treffes disposisjoner som \u00e5penbart og bevisst hindrer eller vanskeliggj\u00f8r realiseringen av Grunnlovens p\u00e5legg.<\/em><\/td><\/tr>
Domstols-
pr\u00f8ving<\/strong><\/td>		Str\u00f8m (komiteens ordf\u00f8rer):
Jeg – og flertallet i komiteen – er enig med forfatteren i at det ikke vil v\u00e6re mulig eller hensiktsmessig \u00e5 lovfeste en juridisk rett for den enkelte arbeidsl\u00f8se til \u00e5 kreve seg tilvist arbeid<\/span> av det offentlige og med adgang til \u00e5 gj\u00f8re en slik rett gjeldende ved domstolene.<\/em>

Justisdepartementet:
Allerede Fredrik Stang (1833) gjorde gjeldende den oppfatning at bare urimelige og urettferdige inngrep i den enkeltes rettssf\u00e6re ble rammet av de nevnte grunnlovsbud. Og denne
l\u00e6re er i de senere \u00e5r tatt opp igjen og ytterligere underbygget av fremst\u00e5ende statsrettsl\u00e6rde (Standardteorien).<\/em><\/td>		P\u00e5budet:
… de som velges til Stortinget eller f\u00e5r myndighet i staten blir forpliktet til \u00e5 realisere Grunnlovens p\u00e5legg.<\/em>

Forbudet:
Det kan ikke vedtas lover eller treffes disposisjoner som \u00e5penbart og bevisst hindrer eller vanskeliggj\u00f8r realiseringen av Grunnlovens p\u00e5legg.<\/em><\/td>		Men domstolene vil f\u00f8re kontroll med at myndighetene lojalt har gjort det som st\u00e5r i deres makt for \u00e5 etablere adekvate, solide og ikke-diskriminerende ordninger som gj\u00f8r at kjernen i rettighetene blir ivaretatt, og at de rettigheter det er tale om, ikke faller under det minimumsniv\u00e5 som skal til for \u00e5 oppfylle konvensjonens krav om ivaretakelse av frihet, likhet og menneskeverd.<\/em><\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n

DEN VIKTIGE FORSKJELLEN MELLOM DET SOM BLE FORKASTET OG DET SOM BLE VEDTATT
<\/strong>Grunnlovsforslaget fra 1948 ble forkastet i 1952 av flere grunner, deriblant:<\/p>\n\n\n\n

  • Ordlyden i lovteksten var viktig. Forslagets ordlyd kunne misforst\u00e5s til \u00e5 inneholde en rett til \u00e5 kreve seg tilvist arbeid. Dermed ble det forkastet. Stortinget var bevisste p\u00e5 at ordlyden m\u00e5tte gjenspeile meningsinnholdet. P\u00e5 den m\u00e5ten sikret stortinget seg mot misforst\u00e5elser av bestemmelsens innhold.<\/li>
  • Tross ordlyden skulle innholdet i bestemmelsen «bare v\u00e6re en programerkl\u00e6ring». Forslaget fikk ikke det n\u00f8dvendige flertall fordi rene programerkl\u00e6ringer av slik art ikke h\u00f8rte inn i grunnlovens juridisk forpliktende bestemmelser.<\/li><\/ul>\n\n\n\n

    HVORDAN OMTALES DE FORELIGGENDE LOVFORSLAGENE I FORARBEIDENE?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    Jeg har gjort en grundig gjennomgang, og gulmerket beskrivelsene i denne pdf-en<\/a>\"\", samt laget en oppsummering i dette Excel-arket<\/a>. Forskjellen mellom det som ble forkastet og det som ble vedtatt er krystallklar:<\/p>\n\n\n\n

    Forslaget som ble avvist i 1952<\/strong><\/td>Forslaget som ble vedtatt i 1954<\/strong><\/td><\/tr>
    [ikke] en subjektiv rett til \u00e5 kreve seg tildelt arbeid av staten
    en moralsk plikt
    m\u00e5l
    et sosialt kulturideal
    en forfatningslikt for staten
    [ikke] en juridisk rett \u2026 til \u00e5 kreve seg tilvist arbeid \u2026
    krav om at det skal f\u00f8res en \u00f8konomisk politikk som tar sikte p\u00e5
    sette i gang tiltak
    m\u00e5 staten gjennom trygd gi \u2026 minsteinntekt
    grupper som ikke b\u00f8r eller kan arbeide
    prinsippet
    likestilles med andre demokratiske rettigheter
    prinsippet
    viktigste forutsetningen \u2026 er \u00f8konomisk politikk
    prinsippet
    avviker fra v\u00e5re vanlige materiellrettslige lovregler for s\u00e5 vidt som den ikke umiddelbart stifter rett og plikt for det enkelte individ
    allminnelig henstilling til statsmaktene
    programerkl\u00e6ring
    \u00f8nskem\u00e5l for statsstyret
    henstillinger eller formaninger til lovgiveren
    tolkes i tidens \u00e5nd
    mer elastiske tolkingsregler enn vanlige lovforskrifter
    urimelige og urettferdige inngrep i den enkeltes rettssf\u00e6re ble rammet av de nevnte grunnlovsbud
    programerkl\u00e6ring
    prinsipp
    [ikke] en juridisk rett \u2026 til \u00e5 kreve seg tilvist arbeid \u2026
    krav om at det skal f\u00f8res en \u00f8konomisk politikk som ta sikte p\u00e5 \u2026
    avviker fra v\u00e5re vanlige materiellrettslige lovregler for s\u00e5 vidt som den ikke umiddelbart stifter rett og plikt for det enkelte individ
    programerkl\u00e6ring
    ikke stifter rett og plikt for det enkelte individ
    moralsk forpliktelse til \u00e5 f\u00f8re en \u00f8konomisk og sosial politikk som tar sikte p\u00e5
    p\u00e5legger staten en moralsk forpliktelse
    to-sidig moralsk forpliktelse
    [ikke] uttrykk for at det var en programerkl\u00e6ring
    [ikke] ikke en juridisk bindende rett (dobbel nektelse)
    bestemmelse om rett og plikt
    bestemmelser som for \u00f8vrig h\u00f8rer under dette avsnitt, inneholder virkelige rettsregler
    en programerkl\u00e6ring
    ikke stifter rett og plikt for det enkelte individ
    en moralsk forpliktelse
    [ikke] en programerkl\u00e6ring
    [ikke] ikke en juridisk bindende rett og plikt (dobbel nektelse)
    karakteren av en programerkl\u00e6ring
    virkelige rettsregler som individene kan gj\u00f8re bruk av ved domstolene<\/td>    		et direktiv for statens myndigheter til \u00e5 f\u00f8re en slik politikk

    utgangspunktet og grunnlaget [for politikken]

    plikt til \u00e5 gj\u00f8re hva de kan i s\u00e5 m\u00e5te

    samfunnets bindende tilsagn til sine borgere

    Alle som \u2026 f\u00e5r myndighet i staten

    blir forpliktet til \u00e5 realisere

    p\u00e5legg

    en st\u00f8rre realitet \u2026. enn de mere generelle l\u00f8fter politikerne avlegger i sine programmer

    et dypere alvor enn de mere generelle l\u00f8fter politikerne avlegger i sine programmer

    Det kan ikke vedtas lover \u2026 som \u00e5penbart og bevisst hindrer eller vanskeliggj\u00f8r realiseringen

    Det kan ikke \u2026 treffes disposisjoner som \u00e5penbart og bevisst hindrer eller vanskeliggj\u00f8r realiseringen

    p\u00e5legg

    en hovedretningslinje for \u2026 politikk

    P\u00e5legget

    prinsipperkl\u00e6ringer av den art som inneholdes<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n

    Forslaget som ble forkastet i 1952<\/strong> var i sin hovedfunksjon ment \u00e5 v\u00e6re en programerkl\u00e6ring. Selve ordet «programerkl\u00e6ring» benyttes 8 ganger i forarbeidene for \u00e5 beskrive forslaget. Men det er tydelig at ordet ble brukt for \u00e5 markere avstand til forslagets ordlyd «Ret og Pligt». Ordet «programerkl\u00e6ring» ble brukt for \u00e5 poengtere at man ikke kunne kreve seg tilvist arbeid med loven i h\u00e5nd. Forarbeidene gir ikke st\u00f8tte for synspunktet om at en funksjon som programerkl\u00e6ring utelukker andre funksjoner. Beste eksempel er nok forbudet mot «urimelige og urettferdige inngrep i den enkeltes rettssf\u00e6re.» som ikke ble vurdert \u00e5 v\u00e6re uforenlig med en slik programerkl\u00e6ring.<\/p>\n\n\n\n

    Ordet «programerkl\u00e6ring» brukes ogs\u00e5 andre steder i forarbeidene, men da som henvisning til erkl\u00e6ringene i fellesprogrammet eller de p\u00e5f\u00f8lgende partiprogrammer.<\/p>\n\n\n\n

    Forslaget som faktisk ble vedtatt i 1954<\/strong> omtales ikke en eneste gang i forarbeidene med ordet «programerkl\u00e6ring». Hovedfunksjonen var helt tydelig \u00e5 v\u00e6re et direktiv, et p\u00e5legg, til statens myndigheter. Og pliktsubjektet var ikke bare stortinget og politikerne og partiene som arbeidet med politiske programmer, men inkluderte alle «de som f\u00e5r myndighet i staten». Men b\u00e5de komiteens fraksjon som viste til at bestemmelsen inneholdt en «prinsipperkl\u00e6ring» og den p\u00e5f\u00f8lgende stortingsdebatten viser at bestemmelsen ogs\u00e5 har en slik politisk\/programmessig funksjon. At bestemmelsen inneholder en slik funksjon har straffed\u00f8mte Viste og p\u00e5talemyndigheten v\u00e6rt enige om fra dag 1.<\/p>\n\n\n\n

    I 2014 ble ogs\u00e5 n\u00e6ringsfriheten innlemmet i \u00a7 110, den hadde ligget i \u00a7 101 helt siden 1814. Den er aldri omtalt som noen «programerkl\u00e6ring», verken f\u00f8r eller etter den ble innlemmet i \u00a7 110.<\/p>\n\n\n\n

    P\u00c5TALEMYNDIGHETEN<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    Jeg forutsetter at p\u00e5talemyndigheten har gjort sine vurderinger av forarbeidene, og im\u00f8teser en begrunnelse dersom de fastholder sin argumentasjon fra Oslo Tingrett om at \u00a7 110 kun<\/strong> er en programerkl\u00e6ring, og at det derfor utelukker andre funksjoner.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    ER GRUNNLOVENS \u00a7 110 BARE EN PROGRAMERKL\u00c6RING, ELLER OGS\u00c5 NOE MER?P\u00e5talemyndigheten argumenterte under hovedforhandlingen i...<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-3041","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.dyktige.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/3041","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.dyktige.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.dyktige.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.dyktige.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.dyktige.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=3041"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/www.dyktige.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/3041\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3418,"href":"https:\/\/www.dyktige.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/3041\/revisions\/3418"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.dyktige.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=3041"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}