{"id":2774,"date":"2021-03-09T11:44:36","date_gmt":"2021-03-09T10:44:36","guid":{"rendered":"https:\/\/www.dyktige.no\/?page_id=2774"},"modified":"2022-02-28T16:02:51","modified_gmt":"2022-02-28T15:02:51","slug":"stramannsdommen","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.dyktige.no\/?page_id=2774","title":{"rendered":"Behovet for juridisk avklaring"},"content":{"rendered":"\n

HOVEDSAKEN<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Dommen fra Oslo tingrett behandler ikke det mest sentrale juridiske grunnlovssp\u00f8rsm\u00e5let som ble reist av forsvaret: Inneholder grunnlovens \u00a7 110 et forbud<\/span> til landets myndigheter mot aktivt \u00e5 hindre eller vanskeliggj\u00f8re retten til arbeid for arbeidsdyktige mennesker bosatt i Norge?<\/p>\n\n\n\n

Det kan ikke vedtas lover eller treffes disposisjoner som \u00e5penbart og bevisst hindrer eller vanskeliggj\u00f8r realiseringen av Grunnlovens p\u00e5legg.<\/p>Innstillingen til stortinget, S nr. 220, 1954-11-05<\/a><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n

I stedet for \u00e5 behandle forbudet som den rettskilde det vitterlig er, skriver tingretten kort:<\/p>\n\n\n\n

Arne Viste har anf\u00f8rt at det m\u00e5 skilles mellom plikten til \u00e5 skaffe arbeid og forbudet mot \u00e5
legge hindringer i veien for at de ureturnerbare selv skaffer seg arbeid.
Retten er ikke enig at dette skillet har noen betydning for saken. Som gjennomgangen
ovenfor viser, anses Grunnlovens \u00a7 110 som en programgramerkl\u00e6ring. Bestemmelsen gir
ikke enkeltpersoner en ubetinget rett til arbeid, og er ikke til hinder for at norske
myndigheter kan fastsette begrensinger for hvilke utledninger som kan ta arbeid og p\u00e5
hvilke vilk\u00e5r det kan skje.<\/p>Dom 19-059563MED-OTIR\/08, 2019-10-15<\/a><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n

Det er korrekt som dommen skriver at Arne Viste har anf\u00f8rt det beskrevne. Det er ogs\u00e5 korrekt at Vistes personlige meninger og anf\u00f8rsler ikke er rettskilder som har betydning for saken.<\/p>\n\n\n\n

Men hvordan kunne Oslo Tingrett unng\u00e5 \u00e5 observere at det er de samlede forarbeider som beskriver at det er et skille mellom plikten til \u00e5 respektere menneskerettigheter og plikten til \u00e5 oppfylle menneskerettighetene? Se oppsummeringen<\/a> av forarbeidene<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

LITT BAKGRUNN<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Etter verdenserkl\u00e6ringen formulering om menneskerettigheter i 1948 «Enhver har rett til arbeid» (artikkel 23), oppsto det i internasjonal rett et behov for \u00e5 konkretisere hva en slik menneskerettighet innebar for myndighetene. <\/p>\n\n\n\n

Grunnmuren var myndighetsplikten til \u00e5 respektere<\/span> rettigheten, «the obligation to respect<\/span>«
Opp\u00e5 denne kom myndighetsplikten til \u00e5 beskytte<\/span> rettigheten, «the obligation to protect<\/span>«
P\u00e5 toppen kom myndighetsplikten til \u00e5 oppfylle<\/span> rettigheten, «the obligation to fullfill<\/span>«<\/p>\n\n\n\n

Denne saken handler om myndighetsplikten til \u00e5 respektere. F\u00f8rst beskyttet av n\u00e6ringsfriheten i grunnlovens \u00a7 101 (1814), deretter styrket i grunnlovens \u00a7 110 (1954). Alle fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 late som saken handler om plikten til \u00e5 oppfylle, eller omhandler programerkl\u00e6ringer eller andre sidesp\u00f8rsm\u00e5l er oppkunstruert av jurister for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 behandle selve kjernesp\u00f8rsm\u00e5let!<\/p>\n\n\n\n

De sentrale formuleringene som uttrykker lovgivers fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 formulere myndighetsplikten til \u00e5 respektere<\/span> er:<\/p>\n\n\n\n

Nye og bestandige Indskr\u00e6nkninger i N\u00e6ringsfriheden b\u00f8r ikke tilst\u00e6des nogen for Fremtiden.<\/p>Grunnloven \u00a7 101 (1814), grunnlaget for \u00a7 110 (1954) senere innlemmet og styrket i \u00a7 110 (2014).<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n

Det kan ikke vedtas lover eller treffes disposisjoner som \u00e5penbart og bevisst hindrer eller vanskeliggj\u00f8r realiseringen av Grunnlovens p\u00e5legg.<\/p>Innstillingen til stortinget, S nr. 220, 1954-11-05<\/a><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n

STR\u00c5MANNSARGUMENTASJONEN<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I stedet for \u00e5 besvare kjernesp\u00f8rsm\u00e5let bruker dommen fra Oslo Tingrett mest plass p\u00e5 str\u00e5mannsargumentasjon som dels ble konstruert av politiet og dels ble konstruert av tingretten selv.<\/p>\n\n\n\n

Mine synspunkt har v\u00e6rt entydige og konsistente fra dag 1:
1. Grunnlov og utlendingslov passer som h\u00e5nd i hanske, uten motstrid.
2. GRL \u00a7110 gir ikke noen ubetinget rett til \u00e5 bli tilvist arbeid.
3. GRL \u00a7110 inneb\u00e6rer en form\u00e5lserkl\u00e6ring (… men ogs\u00e5 noe mer)
4. Jeg \u00f8nsker ikke fri innvandring til Norge.
5. Jeg mener ikke at «De ureturnerbare» er ensbetydende med «Alle som har avslag p\u00e5 asyls\u00f8knad uten \u00e5 forlate landet». Jeg forutsetter i tillegg at politiet ikke kan tvangsreturnere dem, og at dette ikke skyldes at vedkommende gjemmer seg for politiet.<\/p>\n\n\n\n

Anbefalingene om domsskriving<\/a> innledes slik: Grunnloven p\u00e5legger oss \u00e5 d\u00f8mme. I dette m\u00e5 det ligge en plikt til \u00e5 skrive dommer p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at innholdet blir forst\u00e5tt – f\u00f8rst og fremst av dem som er parter i sakene. Domsskriving er alts\u00e5 en pedagogisk samfunnsoppgave.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Mitt framf\u00f8rte hovedargument er behandlet slik i dommen:
Arne Viste har anf\u00f8rt at det m\u00e5 skilles mellom plikten til \u00e5 skaffe arbeid og forbudet mot \u00e5 legge hindringer i veien for at de ureturnerbare selv skaffer seg arbeid.
Retten er ikke enig at dette skillet har noen betydning for saken.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Det sentrale dokumentet for \u00e5 forst\u00e5 hva jeg viser til p\u00e5 denne nettsiden er dommen 15.10.2019<\/a>. \u00c5pne den i et eget vindu, og sammenstill med mine korte beskrivelser under.<\/p>\n\n\n\n

Str\u00e5mannen \u00abMotstrid\u00bb<\/strong>
Min konsistente argumentasjon gjennom alle \u00e5r har v\u00e6rt at Grunnlovens \u00a7110 ikke er i motstrid med Utlendingslovens \u00a755 og \u00a7108. Jeg mener at grunnlovens \u00a7110 gir ureturnerbare asyls\u00f8kere og andre arbeidsdyktige mennesker som er varig bosatt i Norge \u00abn\u00f8dvendig tillatelse etter loven\u00bb, slik utlendingslovens \u00a7108 krever.<\/p>\n\n\n\n

Dette underst\u00f8ttes av myndighetspraksis fram til 2011 da de fikk arbeide under de samme lovene. Ogs\u00e5 Faktisk.no p\u00e5peker dette: Innsikt: Har det blitt vanskeligere for \u00abureturnerbare\u00bb \u00e5 f\u00e5 jobbe i Norge? \u00b7 Faktisk<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

Mitt faktiske synspunkt har v\u00e6rt konsistent og entydig formidlet siden min stevning av justisdepartementet 25.03.2014<\/a>. Jeg henviste til forvaltningens praksisendring, og ikke noen lovendring:
«I januar 2009 endret myndighetene sin praksis med den hensikt at en rekke mennesker som lever i Norge ikke lengre skulle gis mulighet til lovlig arbeide. Etiopiere og eritreere er eksempler p\u00e5 grupper hvor mange har bodd i Norge i 8 \u00e5r eller mer, og en del av dem hadde lovlig arbeide frem til de i 2009 ble fratatt muligheten til arbeide.»<\/mark><\/em>. (Det har i ettertid vist seg at det var januar 2011, ikke januar 2009.)<\/p>\n\n\n\n

Str\u00e5mannen \u00abRett til \u00e5 bli tilvist arbeide\u00bb<\/strong>
Jeg har aldri hevdet at \u00abEthvert arbeidsdyktigt Menneske har Ret \u2026 til at arbeide\u00bb. Jeg har heller ikke krevd av myndighetene at de tilviser arbeid til noen. Ei heller at grunnlovsbestemmelsen inneb\u00e6rer noen ubetinget rett til arbeid. Lovforslaget med slik ordlyd ble forkastet av Stortinget i 1952, og er derfor ikke norsk lov i dag.<\/p>\n\n\n\n

Mitt faktiske synspunkt har v\u00e6rt konsistent og entydig formidlet siden min stevning av justisdepartementet 25.03.2014<\/a>:
«Jeg vil for \u00f8vrig presisere at denne stevningen ikke gjelder \u00e5 vurdere om myndighetenes innsats for \u00e5 legge forholdene til rette har v\u00e6rt tilstrekkelig. Det er en vurdering som muligens tilh\u00f8rer Stortinget og ikke domstolene. Det prim\u00e6re i saken er derimot \u00e5 f\u00e5 en avklaring p\u00e5 om myndighetenes innsats for \u00e5 hindre mennesker muligheten til arbeide har v\u00e6rt lovlig.»<\/span><\/em><\/p>\n\n\n\n

Str\u00e5mannen \u00abForm\u00e5lserkl\u00e6ring\u00bb<\/strong>
Min konsistente argumentasjon gjennom alle \u00e5r har v\u00e6rt at Grunnlovens \u00a7110 inneholder (og derfor ogs\u00e5 er) en programerkl\u00e6ring \/ form\u00e5lserkl\u00e6ring. Men min argumentasjon har v\u00e6rt at paragrafens betydning som slik erkl\u00e6ring ikke er i motstrid med at den ogs\u00e5 har et annet innhold, nemlig et forbud mot \u00e5 hindre mennesker i \u00e5 arbeide.<\/p>\n\n\n\n

Mitt faktiske synspunkt har v\u00e6rt konsistent og entydig formidlet siden min stevning av justisdepartementet 25.03.2014<\/a>:
«Jeg vil for \u00f8vrig presisere at denne stevningen ikke gjelder \u00e5 vurdere om myndighetenes innsats for \u00e5 legge forholdene til rette har v\u00e6rt tilstrekkelig. Det er en vurdering som muligens tilh\u00f8rer Stortinget og ikke domstolene. Det prim\u00e6re i saken er derimot \u00e5 f\u00e5 en avklaring p\u00e5 om myndighetenes innsats for \u00e5 hindre mennesker muligheten til arbeide har v\u00e6rt lovlig.»<\/span><\/em><\/p>\n\n\n\n

Dagens praksis er et utslag av aktiv handling fra myndighetene for \u00e5 umuliggj\u00f8re lovlig arbeide for disse menneskene. Dette er tydelig i strid med ordlyden i innstillingen fra komiteen i 1954 ,Vedlegg B5: \u00abDet kan ikke vedtas lover eller treffes disposisjoner som \u00e5penbart og bevisst hindrer eller vanskeliggj\u00f8r realiseringen av Grunnlovens p\u00e5legg\u00bb<\/span><\/em><\/p>\n\n\n\n

Str\u00e5mannen \u00abFri innvandring\u00bb<\/strong>
Det er fullt mulig \u00e5 gi de ureturnerbare i Norge b\u00e5de tak over hodet, mat p\u00e5 bordet og rett til helsehjelp og arbeid, og samtidig ivareta de innvandringsregulerende hensyn. Et eksempel p\u00e5 konsekvensene av uredelig retorikk finner vi i historien om Yawar sin sulted\u00f8d.
Yawar sin sulted\u00f8d<\/a>
Trondheim blir Somalias st\u00f8rste by<\/a><\/p>\n\n\n\n

Mitt faktiske synspunkt har v\u00e6rt konsistent og entydig formidlet siden min stevning av justisdepartementet 25.03.2014<\/a>:
«Resultatet av endringen fra 2009 for asyls\u00f8kere med saken under behandling er evaluert i rapporten \u00abRett til arbeide\u00bb, Kilde 2. Konklusjonen er: \u00abMed tanke p\u00e5 den lave m\u00e5loppn\u00e5elsen er det mye som tilsier at ordningen b\u00f8r modifiseres, legitimeres p\u00e5 en annen m\u00e5te, eller til og med avskaffes\u00bb. Rapporten omfatter for \u00f8vrig ikke en vurdering av lovligheten av innskjerpingen, ei heller de ikke-returnerbare sin situasjon.»<\/span><\/em><\/p>\n\n\n\n

Str\u00e5mannen \u00abAlle\u00bb<\/strong>
Jeg mener ikke at alle ureturnerbare skal ha rett til arbeid. F\u00f8r jeg ansetter i Plog AS har jeg benyttet kriterier som at de ikke skal gjemme seg for politiet. Videre at det har g\u00e5tt en tidsperiode (ca 2 \u00e5r) fra det endelige asylavslaget til ansettelse, slik at politiet skal ha hatt en mulighet for tvangsretur dersom det er mulig. Dette forklarte jeg meg om ogs\u00e5 i politiavh\u00f8r og i tingretten.<\/p>\n\n\n\n

MINE SYNSPUNKT<\/strong>
En historisk gjennomgang av grunnlovsparagrafen gir jeg i denne videoen (40 minutt):<\/p>\n\n\n\n

\n