Månedlige arkiver: juli 2016

Tanker om påtalemyndighet, justisdepartement, storting og høyesterett

Denne saken illustrerer med all tydelighet hvor viktig det er med god kvalitet i lovarbeidet. Når det oppstår uklarheter omkring lovgivningen vil det alltid være noen «uskyldige» som må ta belastningen med å få avklart det som er uklart. I denne saken virker det som om disse «uskyldige» ser ut til å bli Plog AS, ansatte i Plog AS og påtalemyndigheten med Riksadvokaten som øverste leder.

Påtalemyndigheten har nå det dilemma at de risikerer å selv bli dømt for brudd på Grunnloven §110 dersom de utfører den gjerning straffeprosessloven og utlendingsloven pålegger dem.

Og tilsvarende har Plog AS og våre ansatte i ett års tid hatt dilemmaet at det ikke er gitt åpning for avklaring hos domstolene, uten at vi først er villige til å risikere å bli dømt for brudd på utlendingsloven.

Så langt jeg kan forstå så er det Stortinget som plikter å vedta lover med høy kvalitet.  For å oppnå dette har Stortinget etter min kunnskap to viktige instrumenter:

Justisdepartementets lovavdeling har som dedikert oppgave å sikre kvalitet i lovgivningen. De burde nok gjort det grunnlovsmessige til et viktig tema i lovforarbeidet til utlendingsloven, men det ble dessverre ikke gjort.

Høyesterett som ikke bare har en dømmende funksjon, men også en rådgivende funksjon overfor Stortinget. Det er sjelden praksis at Stortinget benytter seg av denne muligheten. Det ble heller ikke benyttet som del av forarbeidet med utlendingsloven.

Slik saken har utviklet seg vil kanskje det riktigste være at saken sendes tilbake til våre folkevalgte politikere. Da kan Justisdepartementet få anledning til å avklare de springende punkter før Stortinget vedtar mer konsistente lover. Dersom noen skulle være uenige i en slik avgjørelse kan de bare ta ut en stevning selv. Det burde uansett være unødvendig at norske borgere og norske statsansatte nærmest tvinges til å måtte risikere dom, straff og fengsel som en konsekvens av manglende kvalitet i lovverket.

Dette er de dilemmaene undertegnede har kjent på kroppen siste år, og som nå også påtalemyndigheten står overfor. Vi venter med spenning på hva riksadvokatens beslutning blir. For oss i Plog AS er det ikke viktig om veien frem til en beslutning i domstolene går via det ene løpet eller det andre. Det viktige i saken er at både det menneskerettslige og det grunnlovsmessige blir grundig vurdert og gis en avklaring i den riktige instans, nemlig hos en domstol.

Statsadvokaten

I straffeprosessloven og påtaleforskriften finner jeg en rekke bestemmelser som skal sikre retten til en rettferdig rettergang. Av hensyn til lov og orden foreligger en etterforskningsplikt for ulovlige forhold. Dersom det er ressursmangel på ett nivå, skal straffesaken bringes oppover i systemet fra politiet, til statsadvokatene og om nødvendig til riksadvokaten.

Da det kan virke som Politiet ikke har fulgt påtaleinstruksen §7-2 i denne saken og på eget initativ sendt saken oppover, skriver jeg en epost til statsadvokaten i Rogaland for å se om det kan gi litt fortgang.

2016-07-07 – Epost til statsadvokaten

Politiet har for øvrig i ett års tid gitt varierende grunner for hvorfor påtale ikke gjøres:

  • ressursmangel (i brev til Plog AS)
  • det foreligger ikke allmenne hensyn (i brev til Plog AS)
  • politiet gjør ikke etterforskning i prinsipielle saker (Vårt Land 5.7.2016)
  • formålet med Plog AS er å drive politikk (Vårt Land 5.7.2016)

Ved ressursmangel skal saken bringes oppover i systemet til det nivå som har nok ressurser. Fra Politi, til statsadvokat og videre til riksadvokat. Ref. påtaleinstruksen § 7-2 første ledd. Hvis Politiets argument er riktig er det altså ikke en lokal ressursmangel i Rogaland, men en nasjonal ressursmangel som gjør at det er for krevende å anmelde Plog AS. La oss håpe tilstrekkelige ressurser kan bevilges på statsbudsjettet for 2017.

Det foreligger ikke allmenne hensyn som tilsier at Norge må nekte dem arbeide. Se 2015-10-17 Internt notat om allmenne forhold. Videre er samlet strafferamme på 3 år for brudd på utlendingslovens §108 og straffelovens §164. I lys av straffeprosesslovens §62 a annet ledd, er mangel på allmenne hensyn ikke et argument for la saken ligge.

Jeg finner ikke juridisk grunnlag for at prinsipielle saker ikke skal etterforskes. Sunn fornuft tilsier det motsatte.

Formålet med Plog AS er ikke å drive med politikk. Formålet er registrert i foretaksregisteret. Undertegnede har derimot vært bevisst at folkeopinionen i Norge er slik at politisk arbeide virker nytteløst. Derfor har jeg valgt en juridisk, og ikke en politisk, tilnærming til saken. Dersom jeg ønsket endre norsk lovgivning må det gjøres gjennom politisk arbeide. Jeg ønsker kun bidra til at norsk lovgivning respekteres av forvaltningen. Basert på denne misforståelse om formålet med Plog AS, trekker videre Politiet en konklusjon om at selskapets formål påvirker hvorvidt forholdet skal etterforskes. Jeg finner ikke juridisk grunnlag for det.

Det er riksadvokaten som setter retningslinjene for de prioriteringene påtalemeyndigheten skal gjøre: Retningslinjene sier:

«Riksadvokaten understreker betydningen av en aktiv og målrettet innsats mot kriminalitet som rammer arbeidslivet. Det skal i 2016 rettes større oppmerksomhet mot ulovlig bruk av utenlandsk arbeidskraft»

Jeg finner det derfor berettiget å spørre:

  • Kan det tenkes at det finnes andre grunner enn de nevnte til at påtalemyndighetene lar saken ligge?
  • Hva er det forvaltningen vet, som gjør det så viktig å hindre domstolene å gjøre jobben sin?
  • Kan det ha noe med grunnlovens forbud mot «åpenbar og bevisst» motarbeiding å gjøre?
  • Er påtalemyndighetene i så fall habile i denne saken?
  • Eller vil det faktum at de selv er «part i saken» kunne påvirke deres objektivitet i etterforskningen og i prioriteringen? (Straffeprosesslovens §55, fjerde ledd)