Månedlige arkiver: oktober 2015

Hva gjør myndighetene?

2014

I 2014 bodde min arbeidstaker på statlig asylmottak. En slik mottaksplass koster det offentlige 138.000 i året. Dessuten fikk hun snaut 70 kroner dagen som skulle dekke mat, klær, buss og andre nødvendigheter. Dagene besto av meningsløshet og venting. Hun var i høyrisikogruppen for svart arbeid, kriminalitet, prostitusjon og menneskehandel.

2015

I 2015 har hun norske venner og går på skole. Hun har ekstra-arbeid utenom skoletid, og tjener egne penger. Livet er på rett spor igjen. Hun har flyttet ut av mottaket. Hun bidrar til verdiskapingen i Norge og koster ikke samfunnet en krone lengre. Hun søker også om skattekort og ønsker betale skatt.

2016?

Vil historien fortsette i positiv retning? Eller vil myndighetene lykkes med å reversere utviklingen? Hvordan vil myndighetene forholde seg til de juridiske spørsmål rundt grunnlov og menneskerettslov som denne saken bidrar til å belyse? Vi venter med spenning!

Norsk lov

Grunnlovens §110: Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring.

ICESCR Artikkel 6: Konvensjonspartene anerkjenner retten til arbeid, som omfatter mulighet for enhver til å tjene sitt levebrød ved arbeid som han fritt har valgt eller godtatt; og skal treffe de nødvendige tiltak for å trygge denne rettighet.

EU Sosialpakt: Everyone shall have the opportunity to earn his living in an occupation freely entered upon.

Bemanningsforetak

Politiet har gjort noen vurderinger vedrørende «almenne hensyn», men velger holde disse vurderingene hemmelige slik at vi blir overlatt til spekulasjoner omkring dette. Hvorfor ble Solabakeren bøtelagt, men ikke Plog? Plog’s interne notat kan kanskje kaste lys over noen av vurderingene, men vi er stort sett overlatt til spekulasjoner omkring dette.

Dette er bakgrunnen for at jeg ser meg nødt til å starte et bemanningsforetak. Plog’s egne ressurser strekker ikke til for å holde mange i arbeid over tid. Men med hjelp av det konkurransefortrinn vi har fått ved at vi ikke får betale skatt, bør det være en åpning for å tjene penger i form av bemanningsforetak, slik at vi kan nå frem til en rettslig prøving av saken.

2015-10-20 Melding til arbeidstilsynet om bemanningsforetak

2015-10-20 Brev til Politiet

Referanser

Noen nyttige referanser i sakens anledning er:

Utdrag fra Svartebok

European social charter

Committee on Economical Social and Cultural Rights General Comment 18 Formuleringen «inseperable and inherent part of human dignity» er sterkt. Det kan derfor også kobles mot det absolutte juridiske vernet som gis mot «tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling». I tolkningen av dette vil tidsaspektet være viktig.

Stortinget 1954 Innstilling Jeg har merket en av formuleringene som ikke ble vedtatt, og som bare omfattet «Statens Borgere». Vi befinner oss i tiden etter Holocaust og opprettingen av FN’s menneskerettighetserklæring. Det var ganske stor bevissthet om menneskerettigheter, i kontrast til tidligere tiders lovfesting av borgerrettigheter. Grunnlovens ordlyd «ethvert arbeidsdyktig menneske» var ikke tilfeldig.

 Amnesty International Because I am Oromo

UDI Asylsøkeres rett til å ta arbeid Rapport bestilt av UDI for å evaluere effekten av innstrammingen som ble gjort omkring 2010. Konklusjonen i den er viktig. 

Papirløses rett til å søke arbeid. En konsekvensetisk vurdering. Etikk i praksis. Nordic Journal of Applied Ethics (2012), 6 (2), s. 38 – 45.

Towards recognizing the right to work for asylum seekersLitt tyngre juridisk hovedoppgave. Mange interessante referanser for jurister.

Dokument 16 , side 227 er en fin oversikt over grunnlovsparagrafen. Dokument 16 var del av forarbeidet til omformuleringene i grunnloven i 2014 (200-års jubileet). Myndighetene vil hevde at §110 sitt påbud kun anses som en politisk programerklæring for dem. Dette påbud egner seg ikke for domstolene. Det viktigste for oss er at forarbeidet til §110 også angir et forbud som innledes «Det kan ikke…:»

Konkurransefortrinn!

Tredje seier i saken kom i nytt svar fra skatteetaten datert 05.10.2015. Det legges opp til at vi ikke får lov til å betale skatt for det innledede arbeidsforholdet, selv om Politiet sier at forholdet ikke vil bli bøtelagt. Dette vil gi de ikke-returnerbare asylsøkere et stort konkurransefortrinn på det norske arbeidsmarkedet. Det er vel fortjent etter at de så lenge har blitt utsatt for nedverdigende behandling i strid med grunnlov og menneskerettslov.

2015-10-14 Brev til skatteetaten om ubesvarte spørsmål

2015-10-05 Avslag fra skatteetaten