Kategoriarkiv: Stortinget

Fritt fram for nye ansettelser!

BALLEN LIGGER HOS STORTINGET HVIS ARBEIDET SKAL STANSES

Påtalemyndigheten (ved politiet) har tatt en beslutning som snur opp ned på mye i norsk asylpolitikk. Alle de ureturnerbare som arbeider i Plog AS får fortsette arbeidet uhindret og ustraffet. Hindrene for nye ansettelser er fjernet. Vi forventer nå at skattekortene kommer i løpet av noen måneder, i alle fall før jul!

2017-08-03 Henleggelse fra politiet

Essensen i påtalemyndighetens henleggelse er at «det foreligger rimelig tvil om dagens arbeidsnekt er lovlig».

Resten av forvaltningen står nå fritt til påstå hva de vil om politikk og lovlighet og konsekvenser. Det er de frie til, men det utgjør ikke noen forskjell. Påtalemyndigheten, ledet av riksadvokat Tor Aksel Busch, har bestemt at arbeidsforholdene verken skal stanses eller straffes. For å sikre at påtalemyndigheten kun ser til det juridiske, og ikke hensynstar folkeopinion eller politisk retorikk, er den ikke underlagt politisk styring. Den er fri, akkurat som domstolene. Regjeringen kan ikke gjøre noe med det. Stortinget kan kun påvirke det gjennom lovendringer, sannsynligvis må da både grunnlov og menneskerettslover endres.

En eventuell framtidig lovendring vil ikke ha tilbakevirkende kraft, så noen straff blir det heller ikke snakk om.

HENLAGT «PÅ TROSS AV» BEVISETS STILLING

Det foreligger ikke tvil om sakens realiteter: Plog AS ansetter ureturnerbare asylsøkere!

Når politiet henlegger «på tross av» bevisets stilling, skyldes det ikke tvil om sakens faktiske forhold. Det bekrefter også politijurist Ketil Remman. Tvilen handler om den juridiske anvendelse av lovverket. Skal den tradisjonelle lovtolkningen av utlendingslov skal gis høyere rang enn grunnlov og menneskerettslov? Politiet finner det vanskelig å føre bevis for det overfor domstolene. Derfor bruker de formuleringen «på grunn av bevisets stilling».

Et par dokumenter som belyser sakens faktiske forhold finner du her:

2015-07-15 Brev til Politiet

2016-12-22 Forhåndsvarsel om utvisning _ anonym2

Videre er politiet kjent med at ansatte fra Plog AS har hatt besøk av arbeidstilsynet mens de er på jobb, samt masse informasjon om ansettelser og omsetning og lønnsutbetalinger fra Plog AS underveis i etterforskningen. De månedlige lønnsutbetalingene fra Plog er seks-sifrede, og rapporteres til politiet fortløpende.

NESTE STEG

Det neste steg er selvsagt nå at forvaltningen må redegjøre for sine juridiske vurderinger omkring grunnlov og menneskerettslov, siden disse tydeligvis avviker fra påtalemyndighetens beslutning. Hittil har alle henvendelser om innsyn i disse blitt avfeid og oversett av myndighetene. Nå gleder vi oss til de interne juridiske vurderingene legges fram i lyset!

Tanker om påtalemyndighet, justisdepartement, storting og høyesterett

Denne saken illustrerer med all tydelighet hvor viktig det er med god kvalitet i lovarbeidet. Når det oppstår uklarheter omkring lovgivningen vil det alltid være noen «uskyldige» som må ta belastningen med å få avklart det som er uklart. I denne saken virker det som om disse «uskyldige» ser ut til å bli Plog AS, ansatte i Plog AS og påtalemyndigheten med Riksadvokaten som øverste leder.

Påtalemyndigheten har nå det dilemma at de risikerer å selv bli dømt for brudd på Grunnloven §110 dersom de utfører den gjerning straffeprosessloven og utlendingsloven pålegger dem.

Og tilsvarende har Plog AS og våre ansatte i ett års tid hatt dilemmaet at det ikke er gitt åpning for avklaring hos domstolene, uten at vi først er villige til å risikere å bli dømt for brudd på utlendingsloven.

Så langt jeg kan forstå så er det Stortinget som plikter å vedta lover med høy kvalitet.  For å oppnå dette har Stortinget etter min kunnskap to viktige instrumenter:

Justisdepartementets lovavdeling har som dedikert oppgave å sikre kvalitet i lovgivningen. De burde nok gjort det grunnlovsmessige til et viktig tema i lovforarbeidet til utlendingsloven, men det ble dessverre ikke gjort.

Høyesterett som ikke bare har en dømmende funksjon, men også en rådgivende funksjon overfor Stortinget. Det er sjelden praksis at Stortinget benytter seg av denne muligheten. Det ble heller ikke benyttet som del av forarbeidet med utlendingsloven.

Slik saken har utviklet seg vil kanskje det riktigste være at saken sendes tilbake til våre folkevalgte politikere. Da kan Justisdepartementet få anledning til å avklare de springende punkter før Stortinget vedtar mer konsistente lover. Dersom noen skulle være uenige i en slik avgjørelse kan de bare ta ut en stevning selv. Det burde uansett være unødvendig at norske borgere og norske statsansatte nærmest tvinges til å måtte risikere dom, straff og fengsel som en konsekvens av manglende kvalitet i lovverket.

Dette er de dilemmaene undertegnede har kjent på kroppen siste år, og som nå også påtalemyndigheten står overfor. Vi venter med spenning på hva riksadvokatens beslutning blir. For oss i Plog AS er det ikke viktig om veien frem til en beslutning i domstolene går via det ene løpet eller det andre. Det viktige i saken er at både det menneskerettslige og det grunnlovsmessige blir grundig vurdert og gis en avklaring i den riktige instans, nemlig hos en domstol.

Stortinget

Svaret fra justisdepartementet viser så lite respekt for Grunnloven at jeg velger følge opp med en henvendelse til Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite.

2013-03-16 Brev til stortingets kontroll- og konstitusjonskomite
2013-04-17 Svar fra stortingets kontroll- og konstitusjonskomite

Kontroll- og justiskomiteen konkluderer med at det dessverre ikke er grunnlag for å gjøre en ytterligere kontroll med at regjeringen og forvaltningen gjennomfører Grunnloven § 110.

Min henvisning til forvaltningsloven § 11 innebar et spørsmål om hva som er rette organ for å vurdere saken hvis ikke kontroll- og konstitusjonskomiteen er det. Spørsmålet blir ikke besvart. Jeg lurer på eventuelle ankemuligheter, og kommer til at det rette i så fall må være den tredje statsmakt, altså domstolene. Men i sitt svar argumenterer komiteen for at hele domstolsapparatet er tilsidesatt ved henvisningen til «Hvor langt denne forpliktelse vil gå, egner seg ikke for domstolsbehandling og domstolsavgjørelse«. Alle ting tyder på at grunnloven ikke er mer enn fine ord. Jeg orker ikke bruke mer krefter på saken. Jeg gir opp!